Hopp til innhold

  1. Home
  2. Historie Vg2 og Vg3ChevronRight
  3. Samfunn og mennesker i tidChevronRight
  4. MiddelalderenChevronRight
  5. Maktens korridorer 1388ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Maktens korridorer 1388

Året er 1388, og Norge er i en politisk krise etter at kong Olav 4. dør året før. Det er ingen sønner som kan arve ham. Den svenske kong Albrekt 3. av Mecklenburg er nærmeste arvtaker til Norges trone. Men den norske adelen vender seg i stedet mot dronning Margrete, og sammen legger de en plan.

Dronning Margretes segl
Dronning Margretes segl

«Mektig husfrue og rett husbond»

Dronning Margrete står nemlig ikke på helt bar bakke. Allerede en uke etter at sønnen dør, velger det danske riksrådet henne til Danmarks «Frue og husbonde». Det vil si at hun får regjerende makt i Danmark, selv om hun aldri kan titulere seg som dronning. Nå ser Margrete muligheten for å få tilbake Norge.

Det norske riksrådet bestemmer seg nemlig for å velge dronning Margrete som Norges «mektig husfrue og rett husbond». Hun får titulere seg som Norges dronning, og samtidig blir det bestemt at arverekken fra nå av skal regnes fra henne. Hun velger sin søsterdattersønn, Erik av Pommern, som arvtaker til Norges trone. Erik er kun seks år gammel, så det blir opprettet et formynderskap for ham hvor Dronning Margrete styrer i hans sted sammen med det norske riksrådet.

Bilde av dronning Margrete 1
Som kvinnelig monark er dronning Margrete noe nær enestående i europeisk middelalder.

Kong Albrekt mister fotfeste

Vi beveger oss ett år fram i tid til 1389, for nå begynner kong Albrekt å få problemer med adelsmennene i Sverige. De er lei av at han gir så store fordeler til Mecklenburgerske menn på bekostning av den svenske adelen.

Dette er riktig så heldig for dronning Margrete, for samme år går også svenskene bak kongens rygg og velger henne som Sveriges «riktige husfrue og husbonde». Sammen legger de nå planer om å felle kong Albrekt.

Kong Albrekts fall

Dronning Margrete har nå en norsk-svensk-dansk hær på rundt 10.000 mann som marsjerer mot kong Albrekts hær i Falköping i Sverige.

Albrekts hær på 18.000 mann har allerede forskanset seg i Falköping, og kongen funderer nå på hva han skal gjøre. Han får motsigende råd. En av de svenske adelsmennene råder ham til å unngå myra som ligger mellom de to hærene og heller gå rundt. Han anbefaler også kongen på det sterkeste å avvente noen dager. Men en av de tyske rådgiverne anbefaler heller å angripe umiddelbart og ri gjennom myra. Kongen velger å følge det tyske rådet.

24. februar 1389 er riktignok en vinterdag, men myra er ikke frossen nok til å tåle vekten av alle de tungt utstyrte hestene som nå rir over den. Hestene synker, og de og ridderne kaver snart rundt i myra uten skikkelig fotfeste. Det er nå en smal sak for dronning Margretes hær å ta kong Albrekt til fange.

Historien om Albrekts fall er hentet fra «Svenska familj-journalen 1866» i revidert utgave fra 2008 Slaget vid Falköping 1389

Du finner beskrivelsen halvveis ned på siden.

Kong Albrekt i fangenskap

Kong Albrekt må sitte som dronning Margretes fange på Lindholm slott i Sverige helt til 1395. Etter det får han reise tilbake til Mecklenburg hvor han dør i 1412. *Sagnet sier at kong Albrekt skal ha hånet dronning Margrete ved å kalle henne «kong bukseløs». Han skal også ha sendt henne en slipesten til hennes synåler. En klar fornærmelse til nabolandets dronning.

Videre skal han også ha sverget aldri å bruke hette (hodeplagg) før han erobret Danmark. Som svar på tiltale skal dronning Margrete derfor ha fått sydd en hatt til Albrekt med langt slep når han satt på Lindholm som fange. En hatt med langt slep kan neppe ha vært et særlig mandig hodeplagg og må ha vært svært nedverdigende for den tidligere svenske kongen å få satt på hodet.

Læringsressurser

Middelalderen

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

  • LearningPath

    Alternativ middelalder? Brudd og kontinuitet på den iberiske halvøy

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • LearningPath

    Dronning Margrete i norsk historie

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Når døden vandrer usynlig omkring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en epidemi?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Verdens verste epidemier

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Middelalderen i Norge

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Dronning Margretes nødbrev – en forklaring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Maktens korridorer 1380

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Historien om brudd og kontinuitet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Islamsk ekspansjon i vest

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Kristne riker i Nord-Iberia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Religiøs rivalisering og gjenerobring

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Gjenerobringen, La Reconquista

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale

  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes nødbrev fra 1370

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Kilde: Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    En stemme fra et middelalderslott

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Maktens korridorer

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SharedResourceDelte ressurser

    Dronning Margretes valgbrev 1388

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • Det er ikke noe kjernestoff for kildemateriale.