Hopp til innhold

  1. Home
  2. BiologiChevronRight
  3. Den unge biologenChevronRight
  4. Feltarbeid i fjelletChevronRight
TasksAndActivitiesOppgaver og aktiviteter

Oppgaver og aktiviteter

Suksesjon

Suksesjon betyr ”forandring over tid”. Dersom skolen bruker det samme ekskursjonsområdet gjennom flere år, er det mulig å følge utviklingen av et plantesamfunn over tid og kartlegge suksesjonen i ett eller flere små utvalgte områder.

Hensikt

I dette feltarbeidet skal du undersøke det samme området gjennom flere år, og følge med på utviklinga av et plantesamfunn over tid.

Suksesjon

Når vi bruker ordet ”suksesjon” i botanisk sammenheng, tenker vi på forandring i plantedekket i et avgrenset område over tid. Planter (og dyr) påvirkes av de abiotiske miljøforholdene, noe som vil prege alle typer suksesjon. Studier av botanisk suksesjon tar lang tid, oftest mange år.

Et vann gror igjen. Illustrasjon.
Suksesjon fra tjern til myr.
les mer

Det kan være best å sette i gang suksesjonsstudier i områder der det ikke finnes planter fra før, der naturlige eller menneskelige inngrep gjør at suksesjonen starter helt på nytt. Suksesjon som starter på nytt i et planteløst område, kaller vi primærsuksesjon.Dette kan for eksempel skje slik som bildene på denne siden viser, langs strandkanten til et fjellvann som har blitt tappet delvis ned.

Vi kan også studere sekundærsuksesjon der planter vokser i områder som har blitt kraftig endret, men ikke utradert, slik som i hogstfelt, etter en skogbrann, etter et jordras eller i en åker som legges brakk.

De første plantene som etablerer seg, kalles ”pionerplanter”. Dette er arter som raskt får fotfeste, vokser fort, men som også relativt fort utkonkurreres av andre arter. Eksempler på typiske pionerplanter i lavlandet i Sør-Norge er bringebær, smyle og geiterams. Pionerplantene erstattes gradvis av mer sentvoksende arter slik som små busker og løvtrær. Sakte, men sikkert utvikler området seg mot et relativt stabilt klimakssamfunn der enkelte godt tilpassede arter dominerer og normalt ikke lar seg rokke, med mindre det skjer nye mer eller mindre dramatiske inngrep i området. Eksempler på planter som dominerer i klimakssamfunn i lavlandet i Sør-Norge er furu, gran, einer, blåbær og røsslyng.

Et eksempel på feltarbeid om suksesjon

Innsjø som er tappa ned. Foto
Finndalsvann 1992.

Ved Lister videregående skole (avd. Flekkefjord) har biologiklassene drevet suksesjonsstudier på fjellet ved Knaben i Vest-Agder siden 1992. Da ble et lite fjellvann, Finndalsvann, som før var demmet helt opp, tappet delvis ned, og strandkantene ble liggende på tørt land. Her var vegetasjonen ikke-eksisterende, og suksesjonen av landplanter startet på null.

Elevene merket opp fem ruter på 2 x 2 meter og markerte hjørnene med treplugger. De fem rutene fordelte seg over et område på cirka 50 x 50 meter. I 1996 ble området på nytt lagt under vann for en kortere periode, og dette førte til et avbrudd i suksesjonen. Siden den gang har imidlertid plantedekket utviklet seg fra et primærsamfunn mot et klimakssamfunn.

Innsjø på fjellet. Foto
Finndalsvann 2010.

I dette eksemplet følger vi rute nummer 4 i en bildeserie. Her kan vi se at de første artene som blir synlige (1993–1995), er bjønnskjegg og en starrart (trolig gråstarr). Senere kommer duskull, og etter hvert dukker minst to arter av bjørnemose opp. I 2010 – 18 år etter at ruta ble etablert – dominerer bjørnemose, mens mikkelsbær og litt røsslyng også har fått fotfeste.

Utstyr

  • flora
  • kart
  • kamera eller mobiltelefon
  • GPS
  • skriveunderlag
  • blyant

Framgangsmåte

Suksesjonsstudier i skolesammenheng krever at skolen bruker det samme suksesjonsområdet over flere år. Suksesjonsstudier kan gjøres i nærheten av skolen eller på ekskursjonsområder lenger vekk, slik som på fjellet.

  1. Undersøkelse av feltrute. Foto
    Undersøkelse av suksesjonsrute.
    Når du skal observere en suksesjonsrute, er det viktig at du setter deg inn i hvordan ruta har sett ut tidligere, slik at du kan merke deg forandringene fra forrige gang den ble observert. For å kartlegge dette i praksis, er det best å bruke fotografier kombinert med en observasjonslogg der du noterer hvilke arter som vokser i ruta, og hvor hyppig de forekommer.
  2. Lag artslister for hver rute, og gi hver art en vektor som indikerer hyppigheten av forekomsten inni ruta. Dette er en av flere måter å registrere suksesjonen på. Skolen må lage et format som passer for området dere studerer. Dersom skolen har flere suksesjonsruter i det samme området, er det praktisk å la elevgrupper undersøke hver sine ruter.
  3. Pass på at alle fotografier og observasjoner blir nøyaktig merket og arkivert etter et system, slik at kommende elever kan fortsette observasjonene basert på tidligere resultater.
  4. Lag et dataarkiv, og pass på å ta sikkerhetskopier. Publiser gjerne observasjonene på hjemmesida til skolen.

Til ekskursjonsrapporten

  • Ta med et avsnitt om suksesjon generelt og forklarer hva som menes med dette.
  • Merk av på et kart hvor suksesjonsrutene dere undersøkte ligger.
  • Presenter resultatene av undersøkelsene dere gjorde.
  • Vis bilder av de enkelte rutene, og presenter hvordan vegetasjonen i rutene har endret seg over tid.

Læringsressurser

Feltarbeid i fjellet