1. Home
  2. Helsearbeiderfag Vg2ChevronRight
  3. Sykepleie for helsefagarbeiderenChevronRight
  4. Hva innebærer helhetlig omsorg og pleie ved sykdom?ChevronRight
  5. Hjertesvikt og sykepleieChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hjertesvikt og sykepleie

Målet i behandlingen av hjertesvikt er å bedre pasientens livskvalitet og prognose. Det er derfor avgjørende at pasienten endrer sin livsførsel dersom den har bidratt til at pasienten har fått hjertesvikt.

Eldre mann med blodtrykksmåler. Foto.

Vi retter observasjonene mot symptomene, og ser etter om det er en utvikling til det verre. Ved forverring må vi kontakte sykepleier og lege umiddelbart.

Helsefagarbeideren må også observere tegn på komplikasjoner i forbindelse med immobilitet, og om pasientens levesett er forenlig med hjertesvikt.

Hjertesvikt og aktivitet og hvile

Fysisk aktivitet bør styres etter plagene, og tilpasses hjertets funksjonsnivå. Kroppen må ikke belastes mer enn den tillater.

En pasient med hjertesvikt kan ikke trenes opp slik man for eksempel kan trenes opp etter et hjerteinfarkt. Klarer pasienten å mosjonere litt, er det nyttig. Over tid vil økt fysisk aktivitet kunne bedre hjertets pumpefunksjon. En fysioterapeut bør i samråd med pasientens lege sette opp et tilpasset treningsopplegg.

Tilpassede hjelpemidler kan være med og å øke pasientens muligheter for å holde en viss aktivitet.

Hos pasienter som har en alvorlig hjertesvikt, kan legen forordne sengeleie for å redusere hjertets arbeid. Det er likevel viktig at en pasient i sengeleie får gjøre øvelser i sengen, enten aktivt eller passivt. All aktivitet er positiv når det gjelder å forebygge komplikasjoner ved immobilitet.

At pasienten stimuleres mentalt er også en form for aktivitet. Derfor bør pasienten oppfordres til å lese aviser, se på TV, høre på radio og eventuelt fortsette med hobbyer og interesser om dette er mulig til tross for at aktivitetsnivået er redusert.

En pasient med hjertesvikt vil oppleve tretthet, så god kvalitet på søvn og hvile er viktig.

Thoraxleie og hevet hjertebrett på senga bidrar til å lette respirasjonsbesvær, og slik gjøre søvn og hvile bedre. Godt utluftet rom, reint sengetøy, dempet belysning, rolig musikk og en følelse av trygghet påvirker søvnkvaliteten positivt.

Dersom pasienten har svært forstørret milt eller lever, er det en viss fare for at disse organene kan sprekke. Det er da nødvendig å ta forholdsregler i stell og aktivitet slik at pasienten for eksempel ikke utsettes for slag eller annen belastning i mageregionen.

Hjertesvikt og ernæring

En pasient med hjertesvikt bør redusere saltinntaket for å lette hjertets arbeid. Salt binder væske i kroppen, og det øker belastningen på hjertet å måtte transportere mye væske rundt. Det totale saltinntaket i løpet av døgnet bør ikke overskride en teskje.

Når urinmengden øker ved bruk av vanndrivende medisiner, fører det til tap av salter, spesielt kalium. For lavt kaliuminnhold i blodet kan gi forstyrrelser i hjerterytmen. Pasienten bør derfor spise matvarer som er rike på kalium, for eksempel bananer, appelsiner og grønnsaker.

Ved hjertesvikt anbefales små og hyppige måltider. Store og tungtfordøyelige måltider utgjør en ekstra belastning for hjertet.

En pasient som er overvektig, bør gå ned i vekt. Det er tungt for hjertet å arbeide dersom kroppen er stor. For å redusere vekta bør pasienten spise mindre mettet fett, øke inntaket av fiber, spise små og hyppige måltider og færre raske karbohydrater. Kostreduksjonen bør gjøres i samråd med pasientens lege og en kostholdsekspert.

Noen hjertesviktpasienter har drikkerestriksjoner. Mindre inntak av væske redusere arbeidsbelastningen for hjertet. Pasientens lege bestemmer da hvor mye væske pasienten kan få i døgnet. For å ha kontroll med væskemengden er det anbefalt å måle mengden som går både inn og ut (drikke og diurese). Hvis pasienten opplever tørste på grunn av væskerestriksjonene, kan tørsten lindres ved å gi pasienten isbiter og sukkerfrie pastiller.

Drikkerestriksjoner og bruk av vanndrivende medisiner øker faren for dehydrering. Da er det viktig å være oppmerksom på symptomer knyttet til dehydrering.

Alkohol reduserer styrken i hjertemuskulaturen, og bør derfor unngås.

Hjertesvikt og eliminasjon

Dersom pasienten opplever at nattlig vannlating er et problem, kan en mannlig pasient få en flaske tilgjengelig om nettene. Ei kvinne kan få bekken ved sengen eller eventuelt en dostol.

Vanndrivende drikker som kaffe og te bør unngås på kveldstid.

Medisiner som virker vanndrivende, bør heller ikke tas om kvelden.

En pasient med hjertesvikt, er utsatt for å få komplikasjoner som urinveisinfeksjon og obstipasjon dersom han eller hun får drikkerestriksjoner og blir immobil. Det er da nødvendig å sette inn tiltak for å forebygge slike komplikasjoner.

Hjertesvikt og sirkulasjon

En pasient med hjertesvikt kan få ødemer i kroppen.

For å ha en viss kontroll med hvor mye vann som har samlet seg i kroppen, er det nødvendig å veie pasienten. Legen bestemmer hvor ofte pasienten skal veies.

Væskeansamlinger rundt anklene kan reduseres ved at pasienten benytter kompresjonsstrømper og sitter og ligger med beina hevet. Kompresjonsstrømpene skal tas av om nettene. Kompresjonsstrømper (Hudlegekontoret)

Pasienter med hjertesvikt fryser lett på grunn av den dårlige blodsirkulasjonen, og de trenger derfor varme klær og høyere romtemperatur.

Hjertesvikt og respirasjon

Hjertesvikt kan føre til dyspné. For å redusere plagene ved tung pust er det hensiktsmessig å heve overkroppen til pasienten ved sengeleie. Pasienter som sliter med pusten, kan synes thoraxleie er behagelig. Denne formen for sengeleie er ikke nødvendigvis bare god for disse pasientene.

Dersom pasienten har stor åndenød, vil det lette respirasjonen om pasienten setter seg med armene over en stolrygg og hendene på et bord. Dette «åpner» brystkassen og gjør det enklere å puste.

Det vil også kunne lette på pustebesværet at vi puster i takt med pasienten, stryker pasienten over ryggen og beroliger ham eller henne. Angst øker behovet for oksygen og gjør det vanskeligere å puste.

Vanndrivende medikamenter kan fjerne væskeansamlingen i lungene og lette pusten.

Dersom pasienten har stor hjertesvikt, kan det være nødvendig med kontinuerlig tilførsel av oksygen. Oksygen gis gjennom nesekateter eller maske. Pasienter som bruker oksygen, må informeres om brann- og eksplosjonsfaren. Røyking og bruk av åpen ild i nærheten av oksygenapparatet er svært farlig.

Pasienter med hjertesvik bør oppfordres til å stumpe røyken. Røyking har flere uheldige bivirkninger. Blant annet synker mengden av oksygen som blodet klarer å bringe med seg, og nikotinen i tobakk øker belastningen på hjertet. Det er derfor svært uheldig at pasienter med hjertesvikt røyker.

Helsefagarbeideren bør informere pasienten om helsegevinsten ved røykeslutt, og anbefale ulike tiltak for å klare å stumpe røyken. Det finnes reseptfrie og reseptpliktige medisiner, røykesluttkurs, røyketelefon og mye informasjonsmateriell.

Hjertesvikt og smerte

Det smertestillende medikamentet morfin vil bedre blodomløpet og redusere angst.

Dersom pasienten opplever smerte og angst, vil det øke oksygenbehovet. Derfor er det viktig at vi reduserer smerte og angst for pasienten.

Smerte kan også reduseres med andre former for smertestillende medikamenter, og gjennom sykepleietiltak som ro, å ligge og sitte godt, god personlig hygiene, dempet belysning og lite støy, rolig musikk, lett massasje, nærhet og god omsorg.

Hjertesvikt og huden

Ødemer hemmer blodtilførselen til huden og gjør at den blir spent. Når huden får for lite oksygen og pasienten blir immobil, gjør dette huden svært utsatt for trykk og sår.

God hudpleie og trykkavlastning er viktige forebyggende tiltak for å bevare huden hel.

Et kosthold rikt på proteiner, og økt inntak av vitaminene A, B og C (vitaminene styrker huden) er også positivt for huden.

Hjertesvikt og psykiske behov

For mange pasienter kan det være en stor psykisk belastning å få en kronisk hjertesykdom.

Hjertet er «motoren» som holder kroppen i gang, og når denne motoren får problemer, kan det føre til engstelse og fortvilelse.

Dersom pasienten får god informasjon, og får en kvalitet på sykepleien som gir velvære, reduserer det angsten og bedrer livskvaliteten.

Så lenge helsetilstanden er god nok til det, kan pasienten ta aktivt del i stell og i å planlegge en livsstilsendring. Da får pasienten samtidig opprettholde noe av sitt selvbilde.

En livsstilsendring kan bidra til å bremse sykdomsutviklingen.

Landsforeningen for hjerte- og lungesyke har lokallag over hele landet, og foreningen arrangerer møter, turer og gir god informasjon. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL), hovedside

Utfordringer til deg

  1. Hva er målet med behandlingen av hjertesvikt?
  2. Hvorfor bør helsefagarbeideren observere komplikasjoner i forbindelse med immobilitet?
  3. Hvor mye kan kroppen belastes hos en pasient med hjertesvikt?
  4. Har du forslag til et hjelpemiddel en pasient med hjertesvikt kan ha nytte av for å holde seg
    i en viss aktivitet?
  5. Hvorfor kan legen forordne sengeleie for noen pasienter med hjertesvikt?
  6. På hvilken måte kan vi legge til rette for mentale aktiviteter for en som har hjertesvikt?
  7. Gi forslag til hvordan vi kan hjelpe en pasient med hjertesvikt til god søvnkvalitet.
  8. Hvorfor bør en pasient med hjertesvikt redusere saltinntaket i kosten?
  9. Hva kan for lite kalium i blodet føre til? Hvilke matvarer vil du foreslå for en pasient med kaliummangel?
  10. Hvorfor får noen pasienter med hjertesvikt drikkerestriksjoner?
  11. Hvordan kan vi holde kontroll med væskemengden i kroppen?
  12. Hvorfor bør vi være oppmerksomme på faren for dehydrering?
  13. Hvilke hjelpemidler vil du foreslå for en pasient som opplever nattlig vannlating som et problem?
  14. Hva er ødemer, og hvordan kan vi observere om pasienten har det?
  15. Sett deg med armene over en stolrygg og hendene på et bord, og kjenn etter om det gjør det lettere for deg å puste.
  16. Hvorfor bør pasienter med hjertesvikt slutte å røyke?
  17. Les hva som står om virkning og bivirkning av morfin i Felleskatalogen. Hva bør en helsefagarbeider observere når en pasient har fått morfin som smertelindring?
  18. Hvorfor er pasienter med hjertesvikt utsatt for trykksår?
  19. Hvorfor kan det være en stor psykisk belastning å få hjertesvikt?

Læringsressurser

Hva innebærer helhetlig omsorg og pleie ved sykdom?

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter