1. Home
  2. Design og håndverk Vg1ChevronRight
  3. StilhistorieChevronRight
  4. Scandinavian DesignChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Scandinavian Design

Begrepet ”Scandinavian design” slo gjennom internasjonalt med en stor utstilling av designprodukter fra Norden, som ble vist på flere amerikanske muséer fra 1954 til 1957. De nordiske designerne holdt fast på funksjonalismens enkelhet, samtidig som de hadde høye krav til materialbruk og utførelse.

Opprettelsen av Lunning-prisen i 1952 bidro også til at Scandinavian design ble et internasjonalt begrep. Møbeldesigneren Kaj Dessau opprettet prisen på Fredrik Lunnings 70-årsdag. Danskfødte Lunning var da eier av det eksklusive internasjonale juvelerfirmaet Georg Jensen Inc i New York.

Produkter til høye priser

Interiør med stolen Mauren som er designet av Arne Jacobsen. Foto
I denne stua kan du se stolen Mauren som Arne Jacobsen har designet.

I starten var Scandinavian design uttrykk for luksuriøse produkter til høye priser. Allerede i 1932 tegnet finske Alvar Aalto Paimio-stolen i tre og plast til et finsk tuberkulosesanatorium. I 1933 tegnet danske Kaare Klint den populære Safari-stolen. I 1936 presenterte svensken Bruno Mathsson tre stolmodeller laget i bøyd limtre med flettet sete og rygg av reimer. I 1940 tegnet norske Alf Sture en armstol i alm og papirhyssing trukket i rygg og sete. I 1951 tegnet danske Arne Jacobsen stablestolen Mauren med tre bein av krom. Setet og ryggen ble støpt av et enkelt stykke kryssfinér. Han har også utformet lenestolen Egget i 1958. I 1966 laget norske Sven Ivar Dysthe stablestolen Laminett, som finnes i de fleste norske forsamlingshus. Den svenske møbelkjeden IKEA, som startet med å designe sine egne produkter i 1955, har delvis klart å bryte med forventningen om at god Scandinavian design også skal være dyr.

Internasjonale merkevarer

Utstilling av glassprodukter i Littala butikk. Foto
Littala butikk i Finland

En annen viktig arena for markedsføring av nordisk design var den store Triennali di Milano, der Norge deltok for første gang med egen seksjon til den tiende utstillingen i 1954, med fokus på Design in Scandinavia. Mens våre naboland viste masseproduserte industrivarer i glass og keramikk, ble Norge tildelt både priser og hederlig omtale for ting som et spesiallaget sildebord og sølvarbeider. Finnene hadde tradisjonsrike glassbruk som Arabia og Iittala, som satset på Scandinavian design. Danskene hadde Den Kongelige Porcelainsfabrik, som internasjonalt markedsfører seg som Royal Copenhagen, og Rosendahl. Svenskene har sterke internasjonale merkevarer som Orrefors og KostaBoda. De fremste norske glassdesignerne som Benny Motzfeldt og Ulla Marie Brantenberg, var begge en periode tilknyttet det nå nedlagte Randsfjord Glassverk. Senere var Benny Motzfeldt knyttet til brukskunstorganisasjonen PLUS i Fredrikstad. Ulla Marie Brantenberg har siden 1978 drevet egen glasshytte ved Frysja i Oslo, men er fra 2009 ansatt som designer ved Gjøvik Glassverk.

Materialbruk og utførelse

Scandinavian design hadde funksjonalistiske idealer som utgangspunkt og kombinerte dette med høye krav til materialbruk og utførelse. Selv om både ulike metaller, glass og keramikk inngår i produkter kjent som Scandinavian design, må det likevel sies at det er treet som er stilretningens hovedmateriale. Likevel er det typisk for de fleste av de mest framtredende designerne i Norden etter den andre verdenskrigen at de prøver seg innenfor ulike områder. Danske Axel Salto er typisk for dette. Han var knyttet til Royal Copenhagen, der han laget noen av deres mest spennende keramiske produkter, men arbeidet samtidig som smykkedesigner og innen tekstil. Finske Timo Sarpaneva likedan. I likhet med Alvar Aalto arbeidet han med glass for Iittala, men produserte samtidig bruksgjenstander i metall, tre og tekstil. Gustavsbergs i Sverige hadde over tid flere kjente designere for sin keramikk; Wilhelm Kåge, Berndt Friberg og Stig Lindberg. Den siste designet imidlertid også tekstiler for Nordiska kompaniet.

Gunnar Nylund arbeider med keramikk. Foto
Gunnar Nylund i aksjon.

Noe for seg selv var dansken Poul Henningsen, som er kjent for sine PH-lamper. Utgangspunktet var at han syntes elektriske pærer kastet et umulig lys; enten ble det for skarpt, eller også slukte store skjermer det meste av lyset. Han tegnet derfor lampeskjermer som sendte lyset ut i rommet med full styrke uten å blende noen. Carl Harry Stålhane og Gunnar Nylund jobbet med keramikk for Rörstrand, men sistnevnte gjorde også glassdesign for Strömbergshyttan og egne skulpturer i metall. Gunnar Nylund kan stå som representant for hele Scandinavian Design-epoken. Hans far var finsk maler og skulptør, hans mor var dansk keramiker. Selv jobbet han altså store deler av sitt liv for Rörstrand i Sverige, før han i 1959 ble art director ved Nymølle Fajansefabrik i Danmark.

Bestikket

Inngangspartiet til en Georg Jensen-butikk. Foto
Arne Jacobsen produserte produkter for firmaet Georg Jensen.

Danske Arne Jacobsen er mest kjent for sine møbler, men tegnet også i 1958 AJ-bestikket for det danske firmaet Georg Jensen. Den norske arkitekten Arne Korsmo tegnet i 1953 sammen med sin kone, gullsmeden Grete Prytz Kittelsen, bestikket ”Korsmo”. Det banebrytende med bestikket var at det ble produsert med maksimal forenkling av produksjonsforløpet. For produksjon av hver bestikkdel krevdes bare en stanse. Korsmo valgte også et materiale som skulle gjøre bestikket rimelig for forbrukerne. Løsningen ble sølvplett, et materiale av uedelt metall som er dekket av et tynt ytre lag av rent sølv. Den svenske sølvsmeden Torun Bülow-Hübe arbeidet fra 1956 for det danske verdensomspennende juvelerfirmaet Georg Jensen i Paris. Blant hennes kunder var berømtheter som Pablo Picasso, Brigitte Bardot, Ingrid Bergman og Billie Holiday. Særlig kjent ble hun for design av sine ”Vivianne” armbåndsur. I 1978 flyttet hun til Djakarta i Indonesia, hvor hun foruten smykker også designet tekstiler, kurver og lamper.

Andre kjente designere

Kennedy flyplass designet av Eero Saarinen. Illustrasjon
Eero Saarinen er kjent for å designe flyplasser. Her er en illustrasjon fra et av hans verk på Kennedy flyplass.

Av andre kjente designere knyttet til Scandinavian design må nevnes den finsk-amerikanske arkitekten Eero Saarinen, først og fremst kjent for sine monumentale bygg i stål, glass og aluminium i USA, men også som designer av ”Tulipanstolen” i 1956.

Interiør med Tulipanstolen som Eero Saarinen designet. Foto
I dette bildet kan du se Tulipanstolen som Eero Saarinen designet.

Danske Finn Juhl er også en anerkjent møbeldesigner fra perioden. Mens han for det meste brukte tre som materiale, eksperimenterte danskene Poul Kjærholm og Verner Panton i henholdsvis stål og plast. Om den siste, som først og fremst virket som interiørdesigner, er det en historie knyttet til Norge. Han fikk i 1960 i oppdrag å lage et nytt interiør til Hotel Astoria i Trondheim. Det ble imidlertid fjernet etter bare tre år, da en syntes det var ”for mørkt”. Norge var nok ikke helt modne for Scandinavian design.

Glasskunstnere

La oss avslutte denne oversikt over spennende nordiske designere med to glasskunstnere. Vicke Lindstrand var designer for Orrefors fram til 1943, da han i sju år var knyttet til keramikkproduksjon ved Uppsala Ekeby. Fra 1950 var han sjefdesigner ved Kosta Glasbruk. Også han jobbet i tillegg med tekstil og grafisk design. Finske Tapio Wirkkala var også aktiv innen flere materialområder, både kniver, smykker og skulpturer, men er først og fremst kjent for sin glassdesign. Hans serie ”Ultima Thule”, produsert av Iittala, er en av Finlands mest suksessrike serier gjennom alle tider.

Læringsressurser

Stilhistorie

Hva er kjernestoff og tilleggsstoff?
SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

  • SubjectMaterialFagstoff

    Kunst i det gamle Egypt

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Pompeii

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hagia Sofia

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Hva er en stavkirke?

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Urnes stavkirke

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Nidarosdomen: Spissbue eller gotisk bue - Nedklippet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    St. Denis

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funn fra norsk middelalder

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Sølv i Renessansen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Manierismen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Senbarokk

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Porselen i barokken

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Utskjæringer i tre og elfenben i senbarokken

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkotida

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Rokokkostoler

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interiør, bruksgjenstander og klær på 1700-tallet

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Den franske revolusjonens innvirkning på stilhistorien

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Art Nouveau

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Modernisme

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Internasjonal stil i arkitekturen

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Funksjonalistisk arkitektur

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Interesse for Art Deco

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Skandinavisk kitch

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Popkunsten

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ellinor Flor om moter

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
  • SubjectMaterialFagstoff

    Ekornesbua

    Tilleggsstoff
    AdditionalTilleggstoff
SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Kildemateriale