1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Mediemakt og ytringsfrihetChevronRight
  4. Hvordan og hvorfor spres falske nyheter?ChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Hvordan og hvorfor spres falske nyheter?

Hvorfor er falske nyheter blitt så aktuelt? Og hvordan spres falske nyheter? Kan svarene ha noe å gjøre med de store endringene som skjer innen mediene? Og hva har dette med deg å gjøre?

Når et faktum begynner å ligne det du føler er sant, blir det svært vanskelig for noen å se forskjellen mellom fakta som er sant og «fakta» som ikke er det.
(sitat Katharine Viner)

En ny type portvakter sorterer nyhetene for oss

Å være portvakt vil i mediesammenheng si å sortere og redigere hvilke saker og kilder du får tilgang til. Før i tida var de tradisjonelle mediene, som aviser, radio og TV, portvakter for hvilke nyheter som ble publisert. Men i vår tid har sosiale medier, som Facebook med sine 1.87 milliarder brukere, blitt den viktigste nyhetskanalen for deg og meg. Da er det algoritmene til Facebook som bestemmer hva du og jeg får av nyheter. Det styres av likerklikk og hvilke delinger vi gjør.

Medieviter Ida Aalen påpeker at det som spres lettest på nettet, er det som framprovoserer sterke følelser. Vi tiltrekkes dessuten mest av det som er i tråd med våre egne meninger og følelser. Dette bekreftes av psykologen Daniel Kahneman, som i tillegg sier at vi har en tendens til å unngå informasjon og fakta som tvinger oss til å undersøke mer. Vi trenger med andre ord hjelp til å komme oss ut av denne informasjonsgrøften.

Vi stoler på dem som deler

Hvem som deler en sak i sosiale medier, har større betydning for tilliten enn hvem som faktisk har skrevet saken, ifølge rapporten «Who shared it?». Vi har altså mer tillit til en sak delt av en person vi stoler på, men som er skrevet av en ukjent mediekilde, enn en sak som er skrevet av en kjent mediekilde, men delt av en person vi ikke stoler på.

Når du deler en nyhetsartikkel, påvirker du samtidig andre til å dele artikkelen videre. Vi er med andre ord ikke passive lesere på sosiale medier, vi er også ambassadører som igjen har innflytelse på medienes troverdighet i våre sosiale nettverk. Jo flere som deler og kommenterer en nyhet, jo mer robust blir historien, sier professor Vincent F. Hendricks til forskning.no. Dette skaper en illusjon om at historien er god og viktig, men det betyr jo ikke nødvendigvis at den er sann.

Hvordan blir falske nyheter spredt?

Falske nyheter spres gjennom mange ulike kanaler. Her er de viktigste:

  • gjennom sosiale medier som Facebook og Twitter
  • via «Twitter bots» – det vil si automatisk spredning av twittermeldinger via twitterkontoer som drives eksternt av noen som automatiserer meldingene de sender og aktiviteter de gjør på Twitter (mellom 9 % og 15 % av twitterkontoene er slike «bots»)
  • via søkemotorer som Google
  • via ulike nettforum
  • via redaksjonelle medier som aviser, TV og radio

Dramatiske hendelser skaper behov for informasjon

Når det skjer dramatiske hendelser, har folk et enormt behov for rask og riktig informasjon. Journalister har innarbeidet rutiner for faktasjekking i slike situasjoner. Men i sosiale medier sprer informasjonen seg raskt uten de kildekritiske filtrene som journalister har.

Vi ser gjerne etter gode historier eller lyspunkter, og vi vil gjerne dele fine og sterke symbolhandlinger når vi blir tomme for ord. I kampens hete er det lett å dele noe som ikke stemmer, og feilinformasjon får massiv og uhindret oppmerksomhet.

Et eksempel på dette er det som skjedde i forbindelse med den dramatiske terrorhandlingen i Paris i november 2015. I starten dukket det opp en god del korrekt og god informasjon i sosiale medier, men etter hvert ble Twitter full av feilinformasjon. Over 10.7 miilioner tweets ble publisert de to første dagene etter terrorhandlingen. Mange av disse var falske. Kanskje var du selv en av dem som var med på å spre disse falske nyhetene?

Så hva kan du gjøre i slike tilfeller, før du eventuelt deler og er med på å spre nyhetene videre? Jo, du kan sjekke nyhetsbyråer som Bellingcat, som kun jobber med å faktasjekke innhold fra sosiale medier og gravende folkejournalistikk.

Læringsressurser

Mediemakt og ytringsfrihet

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter

SubjectEmne

Vurderingsressurs

SubjectEmne

Kildemateriale