1. Home
  2. Medie- og informasjonskunnskapChevronRight
  3. Norsk mediepolitikk og medieøkonomiChevronRight
  4. Medieøkonomi i en digital tidsalderChevronRight
SubjectMaterialFagstoff

Fagartikkel

Medieøkonomi i en digital tidsalder

Digitalisering av innholdsproduksjon, distribusjon og konsum endrer forretningsmodellene i medieindustrien. Situasjonen er spesielt krevende for nyhetsmediene, siden markedet er lite villig til å betale for kvalitetsjournalistikk.

Digitalisering i alle ledd

I løpet av ett tiår på 2000-tallet ble store deler av mediebransjen fulldigitalisert. Digitalisering preger alle ledd i produksjonskjeden: innholdsproduksjon, lagring, distribusjon og konsum.

Denne utviklingen utfordrer tradisjonelle medieøkonomiske modeller som bygger på salg av eksemplar, slik som trykte aviser, DVD-er og CD-plater. I dag konsumerer vi filmer og musikk via ulike strømmetjenester på nettet. Mange unge leser kun nettaviser og ser TV-serier på nett.

Når mediebransjen beveger seg fra analog til digital distribusjon og konsum, blir distribusjonskostnadene lavere. Produsenten har da mulighet til å ta ut en større del av merverdien.

En snakker her om kostnadsreduksjoner på mellom 80 og 90 %. Digitaliseringen forskyver altså kostnadene fra distribusjon til produksjon av innhold. Konsekvensen er at mer innhold kan bli produsert og distribuert av flere tilbydere, også av enkeltindivider.

Kurer 157 om medieøkonomi

0:00
Professor Robert G. Picard er en av verdens ledende eksperter på medieøkonomi.

Effekten av digitaliseringen på produktet

Digitalisering og konvergens (sammensmelting av ulike medier) gjør at mer innhold blir tilgjengelig, og reduserer kontrollen over distribusjonssystemet. Det utfordrer tilbydere som tidligere nærmest har hatt monopol på distribusjon av medieinnhold. De må tilpasse seg en situasjon der brukeren av innholdet har fått en sterkere posisjon.

Digitaliseringen bringer også nye tilbydere på banen. Medieinnhold er blitt billigere å produsere med lett tilgjengelig teknologi. Dette fører til økt kreativitet blant folk. Mottakerne går i økende grad selv inn i rollen som avsendere. Det fører også til at små land blir mindre avhengig av produksjonskapasitet i større land. Et eksempel er afrikansk film som nå finner stadig nye markeder.

Kvalitetskontroll viktig

Når mengden ikke-redaksjonelle avsendere øker, ser vi tydeligere verdien av den kvalitetskontrollen av innhold som de tradisjonelle mediene står for.

Men mottakerne kan også være med på å kvalitetskontrollere og videreformidle innholdet gjennom kommentarer og deling på nettet. Denne kontrollfunksjonen er viktig i en ny økonomimodell, fordi den skaper økt trafikk og kan tilføre nytt innhold. Men det er mange stemmer der ute, og ikke alle er det like verdt å lytte til.

Hvor fører digitaliseringen oss hen?

Digitaliseringen har gjort samfunnet vårt til et nettverkssamfunn. Denne prosessen endrer både tradisjonelle sosiale relasjoner og rollen til tradisjonelle medier. 22. juli-hendelsene viste i all sin gru hvordan normer, verdier og meningsdannelse kan formes gjennom samspill mellom mennesker som aldri fysisk har møtt hverandre. Medieorganisasjoner som før satte dagsorden for den allmenne debatten, mister innflytelse.

Magasiner, bøker, nyhetsbrev, lyd, film etc. som før var forbeholdt en liten elite i den analoge verden, vil trolig bli mer synlig i den digitale verden. Publikum får mer å velge mellom. Nasjonale og internasjonale nyheter og informasjon vil være allestedsnærværende og tilgjengelige på mange ulike plattformer til liten eller ingen kostnad.

Kvalitetsjournalistikk i en ny tidsalder

Fremtiden blir utfordrende, ikke minst for nyhetsmediene. Få vil vel være uenig i at tilstrekkelig finansierte, uavhengige og mangfoldige nyhetsmedier er grunnleggende i et demokrati. I disse dager pågår det en verdensomspennende debatt om hvordan kvalitetsjournalistikken skal overleve en heldigitalisert framtid.

Kurer 158 og medieøkonomi

0:00
Arne Krumsvik om utfordringer i den nye medieøkonomien.

Læringsressurser

Norsk mediepolitikk og medieøkonomi

SubjectEmne

Læringssti

SubjectEmne

Fagstoff

SubjectEmne

Oppgaver og aktiviteter