Medieøkonomi i en digital tidsalder

I løpet av ett tiår på 2000-tallet ble store deler av mediebransjen fulldigitalisert. Digitalisering preger alle ledd i produksjonskjeden: innholdsproduksjon, lagring, distribusjon og konsum.

Denne utviklingen utfordrer tradisjonelle medieøkonomiske modeller som bygger på salg av eksemplarer, som trykte aviser, DVD-er og CD-plater. I dag konsumerer vi filmer og musikk via ulike strømmetjenester på nettet, og mange unge leser kun nettaviser og ser TV-serier på nettet.

Når mediebransjen beveger seg fra analog til digital distribusjon og konsum, blir distribusjonskostnadene lavere. Produsenten har da mulighet til å ta ut en større del av merverdien.

Vi snakker her om kostnadsreduksjoner på mellom 80 og 90 prosent. Digitaliseringen forskyver altså kostnadene fra distribusjon til produksjon av innhold. Konsekvensen er at mer innhold kan bli produsert og distribuert av flere tilbydere, også av enkeltpersoner.

Brukerne av medieinnhold i posisjon

Digitalisering og konvergens (sammensmelting av ulike medier) gjør at mer innhold blir tilgjengelig. Det utfordrer tilbydere som tidligere nærmest har hatt monopol på distribusjon av medieinnhold. De må tilpasse seg en situasjon der du som bruker av innhold har fått en sterkere posisjon.

Nye tilbydere

Digitaliseringen bringer også nye tilbydere på banen. Medieinnhold er blitt billigere å produsere med lett tilgjengelig teknologi. Dette fører til større kreativitet blant folk. Mottakerne går i større og større grad selv inn i rollen som avsendere. Det fører også til at små land blir mindre avhengige av produksjonskapasiten i større land. Det gjelder for eksempel filmer fra en del afrikanske land, som nå finner stadig nye markeder.

Når mengden ikke-redaksjonelt innhold øker, ser vi tydeligere verdien av den kvalitetskontrollen av innhold de tradisjonelle mediene står for.

Samtidig er mottakerne med på å kvalitetskontrollere og videreformidle innholdet gjennom kommentarer og deling på nettet. Denne kontrollfunksjonen er viktig i en ny økonomimodell, fordi den skaper større trafikk og kan tilføre nytt innhold. Men det er mange stemmer der ute, og ikke alle er det like verdt å lytte til.

Digitaliseringen har gjort samfunnet vårt til et nettverkssamfunn. Denne prosessen endrer både tradisjonelle sosiale relasjoner og tradisjonelle mediers rolle.

22. juli-angrepene viste i all sin gru hvordan normer, verdier og meningsdannelse kan formes gjennom samspill mellom mennesker som aldri fysisk har møtt hverandre. Medieorganisasjoner som før satte dagsordenen for den allmenne debatten, mister innflytelse.

Magasiner, bøker, nyhetsbrev, lyd, filmer og så videre som før var forbeholdt en liten elite i den analoge verden, er mer tilgjengelige i den digitale verden. Publikum får mer å velge mellom. Nasjonale og internasjonale nyheter og informasjon er allestedsnærværende og tilgjengelige på mange ulike plattformer til lav eller ingen kostnad.

Framtida blir utfordrende, ikke minst for nyhetsmediene. Få vil være uenig i at tilstrekkelig finansierte, uavhengige og mangfoldige nyhetsmedier er grunnleggende i et demokrati. I disse dager pågår det en verdensomspennende debatt om hvordan kvalitetsjournalistikken skal overleve en heldigitalisert framtid.

Strukturelle endringer

Flere strukturelle endringer skjer samtidig. Det blir færre journalister, og de som er igjen, får mindre tid til å arbeide i dybden. Konsekvensen er at det oppstår store blindsoner. Blindsonene kan være viktige temaer som ikke dekkes godt og dypt nok. Og for samfunnsborgerne kan viktig informasjon på viktige områder utebli, slik at de ikke får tatt opplyste standpunkt og valg.

Pandemien endret medievanene våre

Covid-19-pandemien endret medievanene våre. Det digitale skiftet har skutt fart, og vi har brukt mer tid på medier. Gjennom pandemiåra har folk vært mer hjemme med et stort behov for informasjon. Dette har slått positivt ut for de redaksjonelle mediene, både aviser, TV og radio.

Vi er blitt mer villige til å betale for kvalitetsjournalistikk på nett. Det kan ha sammenheng med journalistisk kvalitet og med tilliten mellom norske medier og oss brukere.

Mediebedriftene (2021). Pandemien ga ekstra vekst for norske medier – nå er flest abonnement heldigitale. Pressemelding 10.03.2021.
Hentet fra https://www.mediebedriftene.no/artikler/2021/pandemien-ga-ekstra-vekst-for-norske-medier---na-er-flest-abonnement-heldigitale/