Introduksjon til bærekraftig utvikling

A. Aktiver forkunnskapene dine

Diskuter felles i klassen før dere ser videoen:

• Hva handler bærekraftig utvikling om?

• Hva er viktig for å skape bærekraftig utvikling?

• Hvilke andre ord og begreper kan knyttes til bærekraftig utvikling?

B. Se videoen

C. Hva mener dere bærekraftig utvikling er?

Reflekter rundt spørsmålene under alene i to–tre minutter først. Gå deretter sammen i grupper og diskuter spørsmålene. Til slutt styrer læreren en klassesamtale om hva dere tenker, om dere var uenige om noe i gruppene, og om dere har fått noen nye idéer etter å ha sett videoen.

• Hvilke nye tanker og idéer om bærekraftig utvikling dukket opp da dere så videoen?

• Hvordan kan bærekraftig utvikling handle om mer enn bare natur og miljø?

• Hvilke endringer må til for at vi skal leve bærekraftig?

  • Hvordan må samfunnet endre seg?

  • Er det noe du og jeg kan gjøre?

Plasser de ulike bildene på skalaen fra ikke bærekraftig på venstre side til bærekraftig på høyre side. Ikke plasser et bilde oppå et annet, da kan du heller plassere det over eller under bildet. Bruk gjerne hele skalaen; ting er jo som regel ikke enten helt bærekraftig eller ikke bærekraftig i det hele tatt. Her er det ikke noe fasitsvar. Prøv å begrunne valgene dine.

Dette er de ti elementene du skal plassere på en skala fra bærekraftig til ikke bærekraftig: elsparkesykkel, stor dieselbil, kjøtt, shopping, stor elbil, buss, liten elbil, vannkraft, vindkraft og sykkel.

Du kan også velge å løse oppgaven muntlig eller skriftlig.

1. Jobb individuelt med å plassere bildene i to–tre minutter.

2. Diskuter plasseringen med en medelev i fem minutter. Begrunn hvorfor dere har plassert bildene som dere har gjort. Bytt om på plasseringen underveis i diskusjonen hvis du er enig i argumentasjonen til medeleven din. Når du er fornøyd, velger du "Sjekk".

3. Diskusjon i klassen: Vis fram ulike løsninger. Diskuter noen av punktene under:

   • Er det noe dere er ganske enige om? Hvorfor?

   • Er det noe dere er ganske uenige om? Hvorfor?

   • Har hvor i verden vi bor, noe å si for hvordan vi plasserer bildene?

1. Hele klassen stiller seg midt i klasserommet. Den ene siden av klasserommet representerer "helt enig". Den andre siden representerer "helt uenig". Resten av klasserommet er en gradvis skala mellom disse ytterpunktene.

2. Læreren leser opp en og en av påstandene (se under).

3. Når læreren har lest opp en påstand, må hver elev velge hvor hen vil stille seg på skalaen.

4. Når alle har valgt hvor de vil stå, kan dere gjerne reflektere litt rundt påstanden og hvordan klassen valgte å stille seg. Gjennom refleksjonen bør dere forsøke å få fram noen av nyansene ved påstanden og hvor dere har plassert dere. Det bør også være lov å endre plassering når man hører ulike argumenter.