(Arkivert) Løsningsforslag eksamen i kommunikasjon og kultur 2

Hele oppgavesettet og veiledningen finner du på nettsidene til Utdanningsdirektoratet: Eksempeloppgave i kommunikasjon og kultur 2 (krever passord).

Oppgavetekst

På forberedelsesdagen jobbet du med Instagram-innlegget fra janthomasofficial.

Vurder om verbale og visuelle elementer i teksten er egnet til å formidle avsenders budskap til mottaker.

Anbefalt lengde omtrent 250 ord.

Løsningsforslag

Den retoriske situasjonen til Instagram-innlegget fra janthomasoffical er at det er kommet en ny episode av podkasten "Suksess". Det retoriske problemet for avsender er å overbevise følgerne av denne Instagram-kontoen, det retoriske publikummet, om at episoden er verdt å lytte på.

Affordansene til Instagram er en viktig del av de tvingende omstendighetene. De påvirker hvordan budskapet kan formidles. På Instagram er bildebruk en sentral affordans: Det visuelle er viktigere enn verbalteksten. Siden bilder som modalitet egner seg til å formidle følelser på en mer umiddelbar måte enn verbaltekst, blir patosappell viktig for å nå fram med budskapet.

Et bilde i svart-hvitt av Jan Thomas og Vendela Kirsebom er det visuelle elementet. Begge er kledd hverdagslig og poserer smilende og avslappet rett i kamera. Svart-hvitt-filteret gir et inntrykk av hverdag og autentisitet, noe som kan styrke avsenderens troverdighet, etos. Utsnittet er halvtotalt, som kan bidra til å skape en relasjon med mottaker fordi det speiler hvordan vi ser hverandre når vi møtes i virkeligheten.

I verbalteksten har Jan Thomas valgt ut det han tror vil appellere mest til mottakerens nysgjerrighet. Vi får vite at det kommer historier som den tidligere supermodellen Vendela aldri har fortalt før, om både mobbing i barndommen og seksuell trakassering. Det å avsløre at hun, med sin stjernestatus, har opplevd utenforskap, kan appellere til leserens gjenkjennelse og empati. Teksten inviterer oss også inn til den innerste sirkelen av kjendiseri, der vi blant annet kan få privilegert innsideinformasjon om hvordan det er å date George Clooney.

Oppsummert kan vi si at det er belegg for å påstå at både de visuelle og verbale virkemidlene bidrar til å løse det retoriske problemet, som er å overbevise mottakeren om at denne podkast-episoden er verdt å bruke tid på.

Litteraturliste

Baker, C. N. (2021, 18. august). Estetikk. NDLA. https://ndla.no/article/32332

Baker, C. N. (2021, 22. september). Estetikk og tekst. NDLA. https://ndla.no/article/32730

Baker, C. N. (2021, 25. november). Tekstkulturer og affordanser. NDLA. https://ndla.no/article/34279

Lund, C. (2021, 9. april). Den retoriske situasjonen. NDLA. https://ndla.no/article/30484

Tørdal, R. M. (2019, 27. november). Bildeutsnitt og bildevinkler. NDLA. https://ndla.no/article/20994

Oppgavetekst

På forberedelsesdagen jobbet du med Forsvarets omdømmekampanje (2012).

Gjør rede for hvordan begreper fra teorier om litteratur kan brukes til å analysere hvordan tilhørighet kommer til uttrykk i teksten. Gi ett konkret eksempel.

Anbefalt lengde omtrent 250 ord.

Løsningsforslag

Formalismen handler om å analysere selve teksten og elementene den består av. Intertekstualitet og flerstemmighet er viktige begreper fra Mikhael Bhaktins videreutvikling av formalismen, som kan brukes i analysen av denne teksten. I kampanjen skaper bildet av norsk natur med fjord og fjell og det norske flagget assosiasjoner til mange ulike tekster om norskhet og norske verdier – fra melkesjokoladereklamer til nasjonalsangen og tv-serien "Hurtigruta minutt for minutt". Alle disse tekstene bidrar sammen til å skape et forestilt fellesskap på tvers av forskjeller i Norge, og dermed følelsen av å tilhøre noe større enn oss selv i kraft av å være norske.

En slik tekstnær analyse kunne også sett nærmere på ordvalget og språklige virkemidler. Et konkret eksempel på dette er bruken av virkemiddelet metonymi i slagordet "For alt vi har. Og alt vi er." Her er ordene "har" og "er" satt inn som abstrakte erstattere for henholdsvis norske verdier og norsk identitet. Disse mer abstrakte begrepene rommer kanskje et større mangfold enn de som de erstatter. Det er en måte å åpne for at flere føler tilhørighet til det Norge som Forsvaret og veteranene har kjempet for.

Man kunne nok også brukt begreper fra strukturalismen, slik som Vladimir Propps eventyrfunksjoner, til å vise hvordan teksten følger mønsteret til klassiske heltefortellinger. Dette kunne kanskje avdekket at teksten skaper en følelse av tilhørighet gjennom å fortelle at vi som bor i Norge i dag lever lykkelig alle våre dager som et resultat av heltens bekjempelse av onde makter.

Litteraturliste

Baker, C. N. (2021, 26. februar). Analysespørsmål for ulike litteraturteorier. NDLA. https://ndla.no/article/29787

Baker, C. N. (2021, 8. desember). Litteraturteori: teksten. NDLA. https://ndla.no/article/34461

Oppgavetekst

I august 2022 holdt Høyreleder Erna Solberg en tale i forbindelse med Stolthetsparaden i Oslo. Du finner et utdrag fra talen transkribert lenger nede på siden.

Bruk utdraget fra talen sammen med en selvvalgt tekst fra forberedelsesmaterialet. Tolk og sammenlign hvordan tekstene kan bidra til å skape, bevare eller utfordre mottakernes virkelighetsforståelse.

Løsningsforslag

Jeg skal bruke teorier om diskurs og representasjon til å se på hvordan to tekster om inkludering på ulike måter kan bidra til å bevare og utfordre hvordan mottakerne forstår virkeligheten. Tekstene er en tale til Stolthetsparaden holdt av Erna Solberg fra 2022 og en kronikk av Egil Pedersen om å ikke være same nok.

I Solberg-talen er situasjonskonteksten at hun taler til mottakere som er deltakere i Stolthetsparaden. Dette er ei gruppe i samfunnet som fortsatt opplever å måtte kjempe for helt grunnleggende menneskerettigheter, som retten til brukerstyrt personlig assistanse, BPA.

Som politiker er det naturlig at hun fremmer sitt partis politiske løsninger på problemet. Men kulturkonteksten for talen handler om konvensjoner knyttet til talen som sjanger, og det er helt andre forventninger til denne talen enn til for eksempel et innlegg i en valgkampdebatt om temaet BPA. Det politiske innholdet er tonet ned til fordel for et fokus på mottakerne og deres erfaringer.

Pedersens innlegg på NRK må ses i kontekst både av erfaringene han har hatt med å bli avvist av både nordmenn og samer og den bredere konteksten av fornorskningspolitikken den norske stat utøvde mot den samiske befolkningen i Norge. Budskapet hans er rettet mot flere mottakere, både samer og nordmenn, som har opptrådt som portvoktere og definert ham ut fra sine fellesskap. Selv om kronikksjangeren ofte har et visst krav til saklighet og logosargumentasjon, er det naturlig med en mer subjektiv behandling av dette temaet. Kulturell identitet er jo nettopp definert som en opplevelse av tilhørighet. Det åpner for et innhold og et språk som er mer personlig og følelsesladd og formulert som et personlig vitnesbyrd.

Diskurs og ideologi

Diskursteori er opptatt av at tekster både uttrykker virkelighetsforståelser og måter å se på verden på. Dermed former de også hvordan vi oppfører oss i verden. Diskurs er en betegnelse på de mønstrene som finnes i måter å snakke om ulike temaer på. Ofte kjemper ulike ideologier om makten til å definere virkeligheten i ulike diskurser. Derfor kan vi også utfordre maktstrukturer ved å utfordre disse diskursene. Ved å være motstemmer kan vi skape nye måter å snakke om verden på.

Politiske partier er ofte knyttet til bestemte ideologier, og for Solbergs parti Høyre er dette liberalisme og konservativisme. Kommer disse ideologiene til uttrykk i måten hun snakker om temaet inkludering i talen på, selv om sjangeren krever at det politiske tones ned? Liberalismen er en ideologi som enkelt sagt legger vekt på individets verdi- og valgfrihet, i motsetning til sosialismen som vektlegger fellesskap og ansvar (Berg et al, 2019). Dette kommer fram i ordvalg og formuleringer i talen, som når hun snakker om at ingen begrensinger skal stoppe den enkelte fra å "leve et fritt liv, et selvstendig liv og et liv hvor man kan nå sitt absolutt fulle potensiale".

Valgfrihet som verdi er også tydelig her: "Sånn at de med krav på BPA kan velge en privat aktør framfor den kommunale på kommunens regning. Og mange funksjonshemmede har nå fått retten til å bestemme mer selv." Frihet er også sentralt når Solberg forteller om erfaringene til Christoffer som har CP og sitter i rullestol: "Det er veldig mye frihet i det. Og jeg føler at jeg vokser en del i det selv, rett og slett fordi jeg må ta ansvar for å organisere livet."

Solberg avslutter med at Høyre skal respektere brukerperspektivet, som er "personenes egne valg i eget liv". Frihet til å velge og ansvar for eget liv kommer altså tydelig fram som verdier i denne teksten. Dette er en forståelse av virkeligheten som er i tråd med en liberalistisk ideologi. Samtidig er det steder i talen der Solberg bryter med en liberalistisk diskurs og vektlegger fellesskapet mer enn individet, slik som når hun sier at det er viktig å ha et inkluderende samfunn med muligheter for alle. Hun snakker også om hvor vondt det er å bli behandlet som annerledes fordi man "ser litt annerledes ut". Hun er selvironisk når hun snakker om egen kropp og sier at hun nok ikke ville klart å løpe maraton. På denne måten er hun et godt forbilde og en motvekt til idéen om at vi må ha et "perfekt" ytre for å være synlig og ha status i samfunnet.

Representasjon og identitet

Representasjon som begrep handler om hvordan tekster påvirker hvordan vi ser verden, og ikke minst hvordan vi ser på oss selv og andre. Våre oppfatninger av en gruppe mennesker blir påvirket av hvordan de framstilles i tekster. Hvis de framstilles stereotypisk, får vi et unyansert bilde som gjerne bekrefter fordommene vi har.

Representasjon handler også om hvem som blir omtalt i offentligheten, ikke bare hvordan de omtales. Når mennesker aldri ser personer som seg selv i media og andre kulturuttrykk, kan det gi et signal om at det ikke er plass for "sånne som dem" i samfunnet. Representasjon som kampsak kommer tydelig fram i slagordet for Stolthetsparaden i 2022: "Stolt, sterk, synlig".

Fordommer er nødvendige for at vi skal kunne forstå verden på en rask og effektiv måte. De gir oss kategorier for ulike fenomener i verden, og dette hjelper oss til å sortere sanseinntrykk. Men noen ganger kan slike kategorier føre til ekskludering, slik som Egil Pedersen beskriver i kronikken "Når er en same god nok?" Han har opplevd at samisk identitet er basert på kriterier som diskvalifiserer ham fra å bli "godkjent" som same.

Kulturell identitet er den delen av identiteten som kommer fra tilhørigheten til et kulturelt fellesskap. I Pedersens tilfelle stemmer ikke hans opplevelse av tilhørighet med hvordan de andre i det samme fellesskapet ser på ham. Fra tidlig barndom har han opplevd at hans samiske kulturelle identitet ikke blir anerkjent fordi han ikke kan snakke samisk flytende. Samtidig har han opplevd hets fra den norske majoritetsbefolkningen fordi han er same og dermed heller ikke har hatt muligheten til å føle seg innenfor i deres felleskap.

Kulturell identitet er ofte definert opp mot andre grupper, de som ikke er "oss", men "de andre". Pedersen har opplevd å tilhøre "de andre" hos begge gruppene han kunne hatt tilhørighet i – et dobbelt utenforskap. Årsaken til dette kan være at representanter fra begge gruppene har et essensialistisk perspektiv på kultur og kulturell identitet, der kultur er en slags indre egenskap og noe vi har, ikke noe vi gjør. Kriteriene for å være innenfor blir fort snevre og knyttet til ytre kjennetegn. Det gir heller ikke rom for nyanser og endring, selv om dette er helt sentrale egenskaper ved kulturen i dag: Folk fra ulike kulturelle felleskap lever tett på hverandre og gifter seg med hverandre for eksempel. Kulturelle impulser fra hele kloden strømmer inn i livene våre via smarttelefoner og tv-skjermer.

Det er viktig å anerkjenne at den samiske essensialismen som Pedersen beskriver, kanskje henger sammen med trusselen mot den samiske kulturen som fornorskningspolitikken utgjorde. Flere generasjoner samiske barn ble sendt på internatskoler, der de ikke fikk lov til å snakke morsmålet sitt eller leve ut kulturen sin på andre måter. Med dette som bakteppe er det en forståelig motreaksjon at grensen mellom det samiske og det norske trekkes opp så tydelig som det Pedersen opplever.

Vi kan trekke en parallell til idéen om og diskusjonen rundt hva som er en norsk kulturell identitet – forstått som en essens av norskhet – etter løsrivelsen fra Danmark og Grunnloven i 1814. To hundre år etter diskuteres fortsatt hvem som er "innafor og utafor" i det norske fellesskapet, men med aksept for flere ulike måter å være norsk på. Pedersens kronikk kan være med på å skape aksept for flere måter å være samisk på. Kanskje kan den både endre stereotypiske oppfatninger hos majoritetsbefolkningen og skape en mer inkluderende holdning hos de som opptrer som portvoktere for samisk identitet.

Begge tekstene er gode eksempler på hvordan vi gjennom tekster hele tiden forhandler om hvordan vi skal forstå verden, oss selv og hverandre. I noen tilfeller har vi bestemte ideologier som ligger bak perspektivene, og diskursene konkurrerer hele tiden om definisjonsmakten. Tekster som befester og utfordrer idéene om hvem "vi" og "de andre" er, er også viktige bidrag til samfunnsutviklingen med stadig voksende motsetninger mellom grupper. Tekstene kan bidra til at vi stadig får nye fellesskap og mulige måter å uttrykke identiteter på.

Litteraturliste

Baker, C. N. (2021, 30. september). Hva er diskurs? NDLA. https://ndla.no/article/32860

Baker, C. N. (2021, 15. november). Tekster og kulturers virkelighetsforståelse. NDLA. https://ndla.no/article/34109

Baker, C. N., Abusland, Å. (2021, 2. desember). Tekster speiler og former identitet. NDLA. https://ndla.no/article/34382

Baker, C. N. (2022, 31. mai). Tekst og virkelighetsbilder. NDLA. https://ndla.no/article/33243

Berg, O. T., Sterri, A. B. & Simonsen, K. B. (2019, 29. januar). Liberalisme. I Store norske leksikon. http://snl.no/liberalisme