Hellige tekster – perspektiver og lesemåter
Dersom du tilhører en bestemt religion, vil du trolig forholde deg til de grunnleggende mytene i religionen med et «innenfra»-blikk. Mytene inngår som en del av den overbevisningen du deler med dine trosfeller, og du leser og forstår dem i lys av den religiøse helhetsforståelsen du har blitt opplært i i det fellesskapet du tilhører.
Når vi leser myter som er blitt til i andre kulturer og religioner, bruker vi ofte et kritisk eller avslørende blikk på fortellingene, det vi kan kalle et «utenfra»-blikk. Da forstår vi kanskje ikke like godt den religiøse dybden i fortellingen, men vi får bedre innsikt i hva fortellingen sier om den kulturen den ble til i, og hvilke likheter og forskjeller som finnes mellom myter i ulike religioner.
Selv om det er vanskelig, kan det være lurt å øve seg i å se på alle religiøse fenomener både med innenfra- og utenfra-blikk. Det gir deg større forståelse for hvordan andre mennesker tenker og kanskje også et bedre fundament for egen overbevisning.
Fundamentalisme er en betegnelse på en oppfatning om at det finnes en absolutt og objektiv sannhet. Denne sannheten knyttes gjerne til religiøse skrifter eller utsagn fra religiøse ledere. Kreasjonistene leser Bibelen ordrett og forstår derfor skapelsesmytene som historiske beretninger om hvordan universet og mennesket faktisk ble til for ca. 6000 år siden. De avviser naturvitenskaplige teorier, men underbygger likevel sin oppfatning med det som omtales som «arkeologiske bevis».
I Kentucky i USA er Noahs ark rekonstruert som et bevis på mytens sannhetsverdi. Museet er er et eksempel på en fundamentalistisk lesemåte som er spesielt utbredt blant konservative kristne i USA, men noen kristne i Norge tolker også skapelsesmytene på denne måten. En lignende lesemåte finnes blant fundamentalistiske muslimer og jøder.
En allegori er en billedlig framstilling. Når vi leser mytene som allegorier, er vi på jakt etter å avsløre den egentlige meningen bak den billedlige framstillingen. Er slangen som fristet Eva til å spise eplet fra kunnskapens tre virkelig en slange, eller er den et bilde på noe annet? Er det den onde (Satan) som frister Eva til å være ulydig mot Gud? Eller er slangen et bilde på seksuelle drifter og selvopptatthet, slik fortellingen ble forstått av ledende psykoanalytikere?
Konstruktivistene mener at mytene er fortellinger som er konstruert av mennesker i fellesskap ut fra et behov for å skape mening i tilværelsen. I alle kulturer finnes det derfor mytiske fortellinger om hvordan universet og livet på jorda er blitt til.
Hvis du prøver å forestille deg hvordan urtidsmenneskene opplevde naturfenomener som regnbue, vulkanutbrudd, tordenvær eller jordskjelv, så er det ikke så vanskelig å tenke seg hvordan myter kan ha oppstått. I gresk mytologi finner vi fortellinger om guden Zevs som kaster lyn og torden fra skyene med tordenkilen sin. I norrøn mytologi er det guden Tor som rir over himmelen med bukkene sine spent foran vogna. Tordenen er ramling fra vogna, og lynene gnistrer fra hjulene.
I vår tid har vi andre kollektive fortellinger om hvordan ting henger sammen, som for eksempel fortellingen om "Big Bang – det store smellet" på NDLA. Også det moderne mennesket trenger å forholde seg til vedtatte strukturer og felles forestillinger om hvordan verden er, for å fungere. Mytene er derfor uttrykk for menneskenes vilje til mening.
Når vi bruker en historisk-kritisk lesemåte, betrakter vi myter som hvilke historiske dokumenter som helst og forsøker å finne ut hvilket opphav de har og hvilken rolle de spilte i den kulturen de oppstod i. Det gir oss en dypere forståelse av det mytene beretter om. Ordet kritisk betyr ikke å underkjenne denne beretningen, men å forsøke å etterprøve ulike tolkninger med vitenskapelige metoder, for eksempel studier av ulike kilder.
Hermeneutikken er opptatt av at fortellinger må fortolkes for å få fram det egentlige budskapet i en tekst. I eldre tider tenkte teologene at dersom de fulgte spesielle regler i fortolkingsarbeidet, ville sannheten i teksten komme til syne uten å være påvirket av menneskelig forutforståelse.
Men siden vi alle er vokst opp i en kultur som har formet måten vi tenker og handler på, kan vi ikke unngå å bære med oss en forutforståelse. På samme måte er historiske fortellinger preget av de forestillingene datidens mennesker hadde om sammenhengene i tilværelsen. Når vi skal fortolke skapelsesmytene, må vi derfor være klar over forutforståelsen til dem som i sin tid skapte teksten. Samtidig må vi være bevisst vår egen forutforståelse for å forstå hva teksten egentlig vil formidle.
«Den hermeneutiske sirkelen» er et begrep som viser til at vi alltid må ha en forutgående forestilling om helheten for å kunne tolke de enkelte elementene i en fortelling. Samtidig gir disse enkeltelementene oss en dypere forståelse av helheten.