Når plasten ikke er fantastisk

Fugler, fisk og andre dyr som lever i og ved havet, kan sette seg fast i avfall som tauverk, fiskesnører og plastposer. Noen oppfatter plasten som mat, og spiser den. Dette kan gi en falsk metthetsfølelse, og gjør at dyret ikke får i seg nok næring.

Mikroplast — kan små biter gi store problemer?

Plankton kan forveksle mikroplast med mat. Slik kommer mikroplasten inn i næringskjeden. Planktonet blir spist av fisk, som deretter blir spist av oss mennesker.

I tillegg til at plasten kan inneholde miljøgifter fra da den ble produsert, så kan også andre miljøgifter feste seg på mikroplasten ute i naturen.

Forsøk viser at makrofager (eteceller) i fisk tar opp små plastkuler, og forsøker å bryte dem ned. Det er foreløpig uklart hvilke konsekvenser dette har for fiskens helse, og hvilke konsekvenser mikroplast har for de andre organismene som får den i seg.

Oppgave

Hva tror du er den største kilden til mikroplast i Norge? Plasser kildene i den boksen du tror er rett. (Det finnes flere kilder til mikroplast enn de som er brukt i denne oppgaven.)

For å løse problemet med plast på avveier, må vi ha samarbeid på tvers av landegrenser. Bojan Slat er en ung nederlender som har utviklet en metode for å samle inn store mengder plastavfall fra havet.

I prosjektet Ocean Cleanup skal store trålposer, festet med anker til havbunnen, fange opp plast som samles opp i områder der flere havstrømmer møtes, såkalte "Garbage Patches".

Tiltak for å redusere mengden plast i naturen:

• kjøre mindre bil.
• rydde plast der du bor.
• bruk klærne dine så lenge som mulig.
• vask klærne dine i en pose som samler opp mikroplast, eller monter plastfilter på vaskemaskinen.
• lever plastemballasje til gjenvinning.
• fjern gummigranulater fra kunstgressbanen fra klærne før du vasker dem.
• ikke vask pensler du har brukt til maling i vasken.
• bruk kosmetiske produkter uten mikroplast (produkter med Svanemerket er garantert uten mikroplast).