Hvem er du?

Tenk over / diskuter

Hva svarer du på spørsmålet Hvem er du?

Svaret ditt vil kanskje si noe om sosialt kjønn, nasjonalitet, alder, etnisitet, seksuell legning, sosial bakgrunn, politisk tilhørighet, religion og klesstil. Vi føler tilhørighet til, eller identifiserer oss med, forskjellige grupper basert på disse kulturelle kategoriene. Dette påvirker både selvbildet ditt, og hvordan andre ser deg.

Kulturell identitet

Et begrep som beskriver hvordan identiteten din blir formet og definert av tilhørighet til, og identifikasjon med, kulturelle fellesskap.

Kulturell identitet er komplisert

Fellesskapene du er en del av, former altså identiteten din. Men det er ikke alltid lett å peke på akkurat hva som er kilden til kulturell identitet. I dagens globaliserte og flerkulturelle samfunn er kultur et komplisert og nyansert begrep.

Du beskriver kanskje deg selv som same, norsk, muslim eller nordlending? I mange sammenhenger er det etnisitet, religiøsitet, nasjonalitet eller annen stedstilhørighet som blir det som først av alt definerer din kulturelle identitet.

Men på den andre siden kan en muslimsk ungdom føle sterk tilhørighet til amerikansk hip-hop-kultur, og en 20-åring fra Finnmark kan føle mer tilhørighet til gaming-fellesskapet på nett, enn til den stereotypiske født-med-ski-på-beina-norskheten. I tillegg vet vi at både kjønn og sosial klasse er kategorier som har mye å si for hvordan du oppfatter deg selv og andre.

Forskjellige situasjoner og kontekster kan også avgjøre hvilke sider ved identiteten din du vektlegger. På fotballkamp vil laget ditt definere deg mer enn hvilken religion du har. Hvis du møter andre fra Norden på ferie i Kina, vil identiteten din som nordisk bli mer framtredende, enn om du hadde møtt dem på gata i en norsk by.

Det er altså stor variasjon i hvilke sider av identiteten din som blir vektlagt når du identifiserer deg med en kulturell identitet.

Tenk over / diskuter

Hvilke etiketter bruker du på deg selv når du skal beskrive hvem du er? Varierer disse etikettene i ulike situasjoner?

Essensialistisk og dynamisk kulturell identitet

På samme måte som vi snakker om en essensialistisk og en dynamisk forståelse av kultur, kan vi også skille mellom en essensialistisk og dynamisk forståelse av kulturell identitet.

Den essensialistiske forståelsen av kulturell identitet ser på det som et uttrykk for en type felles identitet som alle i kulturen deler. Når vi snakker om "den norske folkesjela", er det en essensialistisk kulturell identitet vi snakker om.

En dynamisk kulturell identitet består av flere dimensjoner, og åpner for at kulturell identitet er sammensatt og full av motsetninger. Identitet er dynamisk fordi den blir til i samspillet med omverdenen og kan endres over tid og relasjoner.

Nasjonalitet og forestilte fellesskap

Hvordan er det mulig å ha en felles kulturell identitet basert på nasjonalitet? Selv i et lite land som Norge har de fleste som utgjør dette fellesskapet aldri møttes, så dette fellesskapet kan ikke være basert på fysisk nærhet. Nasjonale fellesskap går også på tvers av store forskjeller internt i landet, både når det gjelder klasse og forskjeller på nord og sør og på øst og vest i Norge. Samtidig er den nasjonale identiteten ofte en del av hvordan vi definerer oss selv og andre, spesielt i møte med andre nasjonaliteter.

Forskeren Benedict Anderson prøvde å forklare kreftene bak nasjonalisme der folket i et land samler seg rundt en felles, nasjonal identitet. I boka Imagined communities (1984) brukte han begrepet forestilte fellesskap for å forklare at slike fellesskap finnes i hodene våre og består av forestillinger om et fellesskap (Breuilly, 2016). Det at det er forestilt, betyr altså ikke at fellesskapet ikke eksisterer.

Symboler som skaper forestillingen om fellesskap

Anderson var opptatt av hvordan forestillingen om et fellesskap ble skapt gjennom symbolbruk, og hvordan framveksten av skrivekunst og trykte medier gjorde spredningen av disse symbolene mulig (Breuilly, 2016).

Betegnelsen "norsk" blir brukt i svært mange sammenhenger, og hva det betyr å være norsk, er knyttet til tradisjonelle oppfatninger som har blitt svært sterke, fordi de har blitt gjentatt så mange ganger. Samtidig kan hva det vil si å være norsk, få nye betydninger når det blir brukt i nye sammenhenger i en verden i stadig forandring. Nasjonal identitet får ofte betydning ut fra hvem vi avgrenser fellesskapet vårt mot, hvem vi ser på som absolutt ikke norsk og som står i motsetning til det vi ser på som en trussel mot felles verdier.

Historie er en kilde til symboler som nasjonale fellesskap kan samle seg rundt. Vikingtida, der Norge var en stormakt, ble brukt for å styrke den norske selvtillit i frigjøringen fra Danmark (Nasjonalbiblioteket, 2021). I moderne tid så vi at nazistene brukte vikingene som idealer for å si at det nordiske folket var rasemessig overlegne ovenfor andre folkegrupper. I dag foregår det nærmest en dragkamp mellom høyreekstreme grupper og miljøer som er opptatt av kulturarven som det norrøne representerer, om hva denne perioden i historien skal symbolisere. Et eksempel på denne dragkampen kan du lese om i disse to NRK-sakene om Borreparken, et sted med gravhauger fra vikingtiden:

NRK: "Vil nekte Vigrid seremonier i Borre".
NRK: "Vikingene har kommet tilbake".

Tenk over / diskuter

Hva slags fellesskap tror du definerte identiteten til menneskene som bodde i Norge i steinalderen, før skrivekunsten?

Hvordan tenker du internettet påvirker hvilke grupper vi føler tilhørighet til i dag?

Hva betyr kategoriene?

De fleste av kategoriene vi bruker for å beskrive oss selv og andre, er kulturelle og ikke naturgitte. Noen av kategoriene har et biologisk utgangspunkt, slik som alder, kjønn og utseende. Men det er viktig å forstå at dette blir tolket og forstått ut fra kulturelt skapte idéer, som "hvit", "maskulinitet" og "asiatisk". Når vi forstår at disse ikke er objektive beskrivelser, men etiketter vi mennesker har laget, ser vi at identitet og kultur er tett sammenkoblet.

Etnisitet, nasjonalitet, rase

Det kan være nyttig å forstå at begrepene vi bruker for å beskrive oss selv og andre, ikke alltid er nøytrale og objektive. Selv om det kan være meningsfullt for mange å se på oss selv i lys av hvor vi er fra, eller hva slags etnisk gruppe vi føler tilhørighet til, er det viktig å reflektere over hva slags kriterier vi bruker når vi sorterer andre etter disse kategoriene.

Etnisitet er ikke en objektiv kategori, men oppstår når mennesker føler et fellesskap med andre de deler ting som språk, religion og levesett med.
Rase er heller ikke en objektiv kategori, men en måte å rangere mennesker på som ikke har base i vitenskapen. Allikevel er ytre trekk som hudfarge noe som ofte blir tillagt veldig stor vekt når vi skal kategorisere andre. Noen ganger gir det mening, dersom du for eksempel skal beskrive erfaringer du har på grunn av hudfargen din. Samtidig ser vi jo klart at hudfarge ikke sier noe om hvem du er, for eksempel om du er en trønder som ble adoptert fra et område i verden der mørkere hudfarge er vanlig.
Nasjonalitet er på en måte en objektiv etikett, så lenge det kun handler om statsborgerskap. Men hva ligger egentlig i kategorien "norsk"? I praksis er det ofte idéer om etnisitet og rase som ligger bak. Det blir tydelig når norske statsborgere med mørk hud ikke blir godkjent som norske, slik vi ser i den norske rap-duoen Karpes tekst "Lett å være rebell i kjellerleiligheten din". Teksten er basert på utsagn hentet fra kommentarfeltet:

Jeg er'ke rasist, men skal liksom liksompasset ditt bety no'
Hunder født i staller er'ke hester eller gårdsdyr
(Patel, 2015)

Tenk over / diskuter

Hvordan tolker du tekstutdraget fra "Lett å være rebell i kjellerleiligheten din"?

Hva mener du er kriteriene for at den kulturelle identiteten din blir godtatt som "norsk"?

Kilder

Appiah, K. A. (1994). Race, culture, identity: Misunderstood connections. https://tannerlectures.utah.edu/_resources/documents/a-to-z/a/Appiah96.pdf

Breuilly, J. (2016). Benedict Anderson’s imagined communities: a symposium. Nations and Nationalism. ISSN 1354-5078

Chen, V. H-H. (2014). Cultural identity. Center for intercultural dialogue: Key Concepts in Intercultural Dialogue, No. 22, 2014

Imagined community (u.d.). Oxford Reference. https://www.oxfordreference.com/view/10.1093/oi/authority.20110803095958187.

Nasjonalbiblioteket. (2021). NB:arrangement: Konstruksjonen av Norden: Mellomalderen. Bergsveinn Birgisson og Carline Tromp. https://www.nb.no/hva-skjer/konstruksjonen-av-norden-mellomalderen/

Weihe, H-J. W. (27. mai 2019). Pierre Bourdieu. I Store norske leksikon på snl.no. https://snl.no/Pierre_Bourdieu

Weil, N. (u.å.). Speaking of Culture. Utah State University. https://digitalcommons.usu.edu/oer_textbooks/4/

Siden har flyttet, men du finner den her: