Bestemthet

Dette er andre steg i en læringssti om bestemthet. For å komme til første steg, går du til oppgaven "Hva kan du om bestemthet?".

Disse fagbegrepene blir brukt og forklart i teksten:

Avsender

En avsender er den som sier noe til en annen. Vi kaller også en som skriver en tekst for en avsender. Hvis kongen har skrevet en tale, er han avsenderen av denne talen.

Mottaker

En mottaker er den som lytter i en samtale, eller den som leser en tekst. Hvis kongen har skrevet en tale til folk som bor i Norge, er det norske folket mottakeren av talen.

Substantiv

Substantiv er navn på en ordklasse med ord som handler om ting (hus), begreper (idé, tanke) og navn (Adam, Sara).

Bestemthet er en grammatisk kategori. Det betyr at det er en måte å bøye ord i en ordklasse på. I denne artikkelen skal du lære mer om bestemthet i substantiv.

Substantiv blir bøyd i bestemt og ubestemt form. Se for eksempel på substantivet "katt" i disse setningene:

• Jeg ser en katt. (ubestemt form)

• Jeg ser katten. (bestemt form)
  

Du lager ubestemt form ved å bruke substantivet i grunnformen og med ubestemt artikkel:

• Jeg ser en katt.

Ukjent informasjon

Hvis du snakker om noe mottakeren ikke kjenner til fra før, skal du bruke ubestemt form. Se for eksempel på denne samtalen:

Tina: Hva gjorde du i går?

Adam: Jeg var på en tur til Trondheim. Der besøkte jeg en venn.

Her bruker Adam ubestemt form av substantivene: "en tur" og "en venn". I denne samtalen tenker Adam at turen og vennen er ny informasjon for Tina. Derfor bruker han ubestemt form av substantivene.

Vi lager bestemt form av substantivet med et suffiks. Det betyr at vi setter på en endelse på substantivet:

• Jeg ser katten.

Substantiv har tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Under kan du se en oversikt over hvilke suffiks substantivene skal ha i entall og flertall:

Kjent informasjon

Den aller viktigste regelen er at om mottaker kjenner til det du skal fortelle, så skal du bruke bestemt form.

Vi kan se på et eksempel. Legg merke til substantivene "by" og "lærer" i denne samtalen:

Adam: Hva gjorde du i går?

Nora: Jeg var på byen i går. Der møtte jeg læreren vi snakket om.

Hvorfor "byen"?

Substantivet "byen" står i bestemt form. Nora vet at Adam skjønner hvilken by hun forteller om. Når vi regner med at den vi snakker til, skjønner hva substantivet viser til, skal vi bruke bestemt form.

Hvorfor "læreren"?

I den siste setningen står ordet "lærer" i bestemt form: "læreren". Nora tenker at Adam vet hvem denne læreren er, derfor bruker han bestemt form av substantivet.

Les samtalen under. Legg merke til når substantivet "bukse" står i bestemt og ubestemt form:

Adam: Hva gjorde du i går da, Tina?

Tina: Jeg var i byen. Der kjøpte jeg ei bukse.

Adam: Var den dyr?

Tina: Nei, buksa var kjempebillig.

Tina sier først "ei bukse". Det er fordi Adam ikke har hørt om denne buksa tidligere. Men i den siste setningen sier hun "buksa". Her bruker hun bestemt form fordi hun allerede har fortalt om buksa. Buksa er altså ikke lenger ukjent informasjon.

Norsk viser altså om noe er kjent eller ukjent informasjon med suffiks (gutten) eller ubestemt artikkel (en gutt). Her kan du lese om hvordan noen andre språk viser om noe er kjent eller ukjent informasjon.

Bestemt form i engelsk og arabisk

Engelsk og arabisk lager ikke bestemt form med suffiks. I stedet settes en artikkel foran substantivet:

• Engelsk: I see the cat

• Arabisk: Araa alqata (أرى القطة)
  

Engelsk bruker den bestemte artikkelen "the", mens arabisk bruker den bestemte artikkelen "al".

Ubestemt form i arabisk

I mange språk blir det ikke brukt en artikkel i ubestemt form. På arabisk vil Jeg ser en katt bli oversatt til:

• araa qitatan: Jeg ser katt. (أرى قطة)

Dette er grunnen til at mange med arabisk som førstespråk sier Jeg ser katt og Jeg har venn når de snakker norsk.

Bestemthet i slaviske språk

I slaviske språk blir substantiv stort sett ikke bøyd i bestemthet. For eksempel bruker ikke polsk suffiks eller ubestemt artikkel for å vise om noe er kjent eller ukjent informasjon.

Se på disse to setningene på polsk. Legg merke til substantivet "pies", som betyr "hund":

• Pod stołem leży pies. (Det ligger en hund under bordet.)

• Pies leży pod stołem. (Hunden ligger under bordet.)

Substantivet "pies" forandrer ikke form. I stedet er det plasseringen i setningen som viser om hund er ny eller kjent informasjon. For eksempel står "pies" først i setningen når den er kjent informasjon. En slik måte å skille mellom kjent og ukjent informasjon på er vanlig i slaviske språk (Lie, 1993, s. 37).

For en som har et slavisk språk som førstespråk, kan det derfor være vanlig å si: Det ligger hund under bordet og Den hund er stor.

Gå videre i læringsstien for å øve deg på bestemt og ubestemt form.