Hopp til innhold
Fagartikkel

Forteller og synsvinkel

Når vi snakker og skriver om romaner og noveller, bruker vi fagbegrepene forteller og synsvinkel. Hva betyr disse begrepene?

Før du leser

Disse fagbegrepene blir brukt i fagartikkelen:

Forfatter
En forfatter er en person som lever av å skrive tekster.
Skjønnlitteratur
Skjønnlitteratur er tekster som er fantasi. Eksempler på skjønnlitteratur er roman, novelle og drama.
Forteller
En forteller i skjønnlitteratur er den personen forfatteren har valgt til å beskrive det som skjer i teksten.
Autoral
Autoral betyr at fortelleren står utenfor historien.
Personal
Personal betyr at fortelleren er med i historien.
Karakter
En karakter er en person i romaner, noveller og andre tekster i litteraturen. En kjent karakter i norske eventyr er for eksempel Espen Askeladd.

Forfatter og forteller

Alle tekster har en forfatter. Forfatteren har skrevet fortellingen. Når forfatteren skriver, velger hen en forteller.

I denne artikkelen skal du lære om disse fire ulike måtene en forfatter kan velge å fortelle historien på:

  1. Autoral forteller med synsvinkel

  2. Autoral forteller med synsvinkel

  3. Autoral forteller med allvitende synsvinkel

  4. Personal forteller

Autoral forteller

En autoral forteller er ikke med i historien. Fortelleren ser bare hva som skjer, men er ikke en av . Hvis fortellingen er skrevet i tredje person (han, hun), viser det at fortelleren er autoral.

Autoral forteller med ekstern synsvinkel

Når forfatteren velger en autoral forteller med ekstern synsvinkel, betyr det at vi ikke kommer inn i tankene til noen av personene i teksten.

Et eksempel kan du lese i novellen "Det ødelagte gjerdet" av Bjarte Breiteig. Utdraget handler om en gammel mann og ei gammel dame. Ingen av dem er fortelleren. I stedet er det en autoral forteller som forteller historien, og vi kommer ikke inn i tankene til noen av personene:

Og så er det sommer, og de sitter på , han og hun, de gamle to, i hver sin med lyseblått . Det er nesten for varmt, sier hun, den gamle damen. Ja, svarer han, men vi er for gamle til å svette. For gamle til å svette, sier hun. Hun kaffe til seg selv, fra den brune med oransje blomster, ned i med oransje blomster. Og hun spør om han vil ha. Han svarer ikke, og hun i til ham også, oransje blomster. (Breiteig, 1998)

Autoral forteller med allvitende synsvinkel

Å være allvitende betyr "å vite alt". Når en autoral forteller kan komme inn i tankene til flere personer i historien, sier vi at den er allvitende. Denne fortelleren kan også fortelle hva som skjer i framtida, og den vet mer om historien enn personene som er med i den.

Les for eksempel utdraget fra novellen "Å drepe et barn" av Stig Dagermann. I teksten kommer vi inn i tankene til "" og "mannen". I tillegg starter utdraget med å fortelle at mannen skal kjøre på et barn, noe han selv ikke vet.

Det ingen skygge over kjøkkenet, og likevel står mannen som skal drepe barnet ved en rød bensinpumpe i den første landsbyen.[...] Piken setter seg i bilen, og mannen som skal drepe et barn tar opp lommeboken og sier at de skal kjøre til havet, og ved havet skal de låne en båt og ro langt ut. Gjennom de åpne vinduene hører piken i forsetet hva han sier, hun lukker øynene, og da hun lukker øynene, ser hun havet og mannen ved siden av seg i båten. Det er ingen ond mann, han er glad og lykkelig [...]. (Dagerman, S., 1948/1987)

Autoral forteller med intern synsvinkel

En autoral forteller kan velge å se historien gjennom en av personene. Da får vi vite hva denne personen tenker og føler. Det blir brukt pronomen i tredje person, som han eller hun. Se for eksempel på dette utdraget fra novellen "Gutten" av Margaret Skjeldbred:

Da visste han at mormor hadde ringt og snakket med faren. Og han visste at de lave stemmene i stua om kveldene snakket om ham og moren. Og han kjente at han var så lei seg at hvis han begynte å gråte nå, ville han aldri, aldri slutte, så han snudde seg og gikk ut , ut i bilen, uten å si et ord til henne. (Skjelbred, 2019, s. 64)

Her ser vi historien gjennom øynene til "han" – gutten.

Personal forteller

Den personale fortelleren er lett å kjenne igjen siden pronomenet "jeg" blir brukt. Vi ser historien gjennom øynene til "jeg". Se for eksempel på dette utdraget fra romanen Og av Veronica Salinas:

Monika passer en liten gutt.
Jeg passer to jenter.
Vi ser på barna leke sammen.
Monika peker på ordene "" og "vanskelig".
(Salinas, s. 65, 2017)

Test deg selv

Har du forstått det du har lest over? Test deg selv i oppgaven under. Du kan gjerne gå sammen med en annen i klassen.

Forklaring

Eksempel 1:

Jeg kom inn i klasserommet og så ut over medelevene mine. De kikket så vidt opp, men så straks tilbake til mobiltelefonene sine. "For en gjeng", tenkte jeg og gikk til pulten min der jeg dro opp iPhonen. Læreren kom inn. Jeg så at det lyste blått fra skjermen hun holdt i handa.

Forklaring:

Her er det en jeg-forteller. Da må fortelleren være personal. Synsvinkelen ligger hos jeg-personen hele tida.

Eksempel 2:

Han kom inn i klasserommet og så ut over medelevene sine. De kikket så vidt opp, men så straks tilbake til mobiltelefonene sine. "For en gjeng", tenkte han og gikk til pulten sin der han dro opp iPhonen. Læreren kom inn. Han så at det lyste blått fra skjermen hun holdt i handa.

Forklaring:

Her er det en tredjeperson-forteller (han). Da er fortelleren autoral. Vi kommer bare inn i hans tanker, altså har den autorale fortelleren lagt synsvinkelen til "han". Da er det en autoral forteller med intern synsvinkel.

Eksempel 3:

Han kom inn i klasserommet og så på medelevene. De kikket så vidt opp, men så straks tilbake til mobiltelefonene sine. Han gikk til pulten sin mens han kikket surt på ungdommene i klasserommet. Da han satte seg ved pulten, dro han opp iPhonen. Læreren kom inn. Det lyste blått fra skjermen hun holdt i handa.

Forklaring:

I motsetning til forrige eksempel kommer vi ikke inn i tankene til noen av personene. Det er en autoral forteller som beskriver ansiktet til han som "surt". Dermed er det en autoral forteller med ekstern synsvinkel.

Eksempel 4:

Det skulle bli en dag som få andre. Men det visste ikke han, der han kom inn i klasserommet og så ut over medelevene sine. De kikket så vidt opp, men så straks tilbake til mobiltelefonene sine. "For en gjeng", tenkte han og gikk til pulten sin der han dro opp iPhonen. Læreren kom inn mens det lyste blått fra skjermen hennes. "Treff på Tinder?", tenkte hun .

Forklaring:

De to første setningene viser at fortelleren vet mer enn karakterene i historien. Fortelleren vet at det skal skje noe uvanlig i framtida. I tillegg går fortelleren inn i tankene til både "han" og læreren, noe som er typisk for den autorale allvitende fortelleren.

Kilder

Breiteig, B. 1998. Fantomsmerter. Aschehoug Forlag.

Dagerman, S. (1987). "Å drepe et barn". (G. Malmström overs). Hentet fra https://leseverktoy.app.fagbokforlaget.no/1/7/4

Salinas, V. (2017). OG. Cappelen Damm.

Skjelbred, M. (2019). Hadde jeg vinger – Noveller. Tiden Norsk Forlag.