Det ligger mye makt i språket. Språk og ordbruk er med på å påvirke normer og holdninger, og dermed også hvordan vi ser på verden og oppfatter andre mennesker.
Det er ganske vanlig at betegnelser eller ord knyttet til funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom, blir brukt som skjellsord eller synonymer til det å være dum, teit og lignende i dagligtalen. Siden slike utsagn ofte brukes i negative sammenhenger, blir de stigmatiserende og nedverdigende. Når det for eksempel settes likhetstegn mellom "hemma" og "dum", bygger dette opp under fordommen om at funksjonshemmede er dumme.
Denne typen negative utsagn rettes ikke bare mot personer med funksjonsnedsettelser. Det er også vanlig at slike skjellsord og negative betegnelser blir brukt mot personer som ikke har noen funksjonsnedsettelse.
Noen eksempler på nedsettende utsagn som brukes i dagligspråket | Eksempler på mulige betydninger |
|---|---|
| Jævla retard/mongo/krøpling | Brukes som skjellsord |
| Hemma/retard/mongo | Dum/teit/rar/stygg/dust |
| Er du helt mongo, eller? | Er du helt dum, eller? |
| Det var døvt. | Det er kjedelig/dumt/teit. |
| Har du helt ADHD? | Hvorfor er du så irriterende? / Klarer du ikke å sitte stille? |
| Er du tilbakestående? | Klarer du ingenting? / Er du dum? |
| Er du helt sinnssyk? | Hvorfor oppførte du deg sånn? |
| Kan du slutte å være så hemma? | Kan du slutte å oppføre deg så teit? |
| Jeg føler meg deppa. | Jeg har hatt en kjip dag. |
| Jeg får helt angst av å tenke på eksamen. | Jeg er nervøs for eksamen. |
| Har du helt Downs/CP, eller? | Du er rar/stygg/ekkel. |
Språk er viktig
Utsagnene i tabellen over kan framstå som "ufarlig" språkbruk. Det er fordi de er godt innarbeidet og vanlige i det dagligdagse språket. Både voksne og unge kan oppfatte slik språkbruk som uskyldig, men samtidig velger de å bruke et språk som bygger på fordommer.
Mange bagatelliserer, ufarliggjør eller rettferdiggjør negativ språkbruk ved å si at de "bare kødder" eller "tuller", "alle andre gjør det" eller "det var ikke vondt ment". Unge med funksjonsnedsettelser kan også velge å bli med på "leken", selv om de ikke synes det er greit. Det kan være en slags forsvarsmekanisme og en inngangsport til å bli en del av gjengen.
Språkbruk kan oppleves støtende og sårende, selv om det ikke er intensjonen. Hvis du bruker diskriminerende ord og utrykk, kan du være med på å spre og opprettholde negative holdninger, stereotypier og fordommer mot personer med funksjonsnedsettelser – uten å ville det selv. Dette kan videre bidra til å underbygge hatprat mot personer med funksjonsnedsettelser.
Hatprat og hatytringer
Én av tre personer med funksjonsnedsettelser blir utsatt for hatprat. I skolegården kan du høre skjellsord som "jævla mongo", "retard" og "jævla misfoster" – alle ord som er knyttet til funksjonsnedsettelser. Flere unge med funksjonsnedsettelser opplever trusler om vold og blir også utsatt for fysisk vold på skolen på grunn av funksjonsnedsettelsen sin.
De kalte meg døvefaen, døvejævel, du er ikke verdt en dritt, du burde forsvinne fra verden, at jeg ikke er en del av samfunnet. Det var mye harde ord, og det gikk jo hardt inn på meg, men det så ikke de.
– Hans, døv, 21 år
Hatprat kan komme til uttrykk på ulike måter, for eksempel gjennom prat, skrift, musikk, video og bilder og kan også brukes til å beskrive alvorlig krenkende og truende oppførsel.
Hatprat bygger på negative fordommer og stereotypier som kan knyttes til gruppetilhørighet. Ifølge disse fordommene og stereotypiene har noen individer eller grupper egenskaper som gjør dem mindreverdige.
Noen hatytringer kan være straffbare etter § 185 i straffeloven, og overordnet del i læreplanen slår fast at respektløse og hatefulle ytringer ikke skal aksepteres i skolen.
Mange unge opplever å bli sett på som annerledes på grunn av funksjonsnedsettelsen sin. Ved å plassere eller omtale personer med funksjonsnedsettelser som "de andre", kan man skape en forestilling om at de ikke er en del av gruppen "oss og vi".
Det er ofte en sammenheng mellom hatprat og andre krenkelser som mobbing, diskriminering og vold, og det kan være vanskelig å skille dem fra hverandre. Fellesnevneren er at begge deler foregår i en relasjon med et skjevt maktforhold.
Å finne en universell definisjon for hatprat kan være vanskelig, men det er uansett ingen tvil om at dette er et overgrep og brudd på menneskerettighetene.
Definisjonen av hatytringer
"Hatytringer er nedverdigende, truende, trakasserende eller stigmatiserende ytringer som rammer individets eller en gruppes verdighet, anseelse og status i samfunnet ved hjelp av språklige og visuelle virkemidler som fremmer negative følelser, holdninger og oppfatninger basert på kjennetegn, som for eksempel etnisitet, religion, kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, kjønnsidentitet og alder." (Likestillings- og diskrimineringsombudet, 2015, s. 12)
Hatprat og holdninger
Noen ønsker bevisst å ramme andre med hatpratet sitt, men det kan også bunne i uvitenhet, dårlige holdninger og manglende forståelse. Hatprat trenger ikke nødvendigvis å være motivert av hat. Handlinger eller ytringer som kan virke ubetydelige, kan få større konsekvenser enn man tror. Opplevelsen av kontinuerlige små stikk i hverdagen som går på at noen er "annerledes" eller "ikke hører til", kan oppleves like nedverdigende og sårende som hatprat og stygge kommentarer.
Reflekter
Kan du komme med noen eksempler på hvordan språket påvirker holdninger og fordommer mot personer med funksjonsnedsettelser?
Denne artikkelen er skrevet av Unge funksjonshemmede.
Kilder
Likestillings- og diskrimineringsombudet. (2015). Hatytringer og hatkriminalitet. https://www.ldo.no/globalassets/_ldo_2019/03_ombudet-og-samfunnet/rapporter/hatefulle-ytringer/hatytringer_og_hatkriminalitet_rapport.pdf
Nordlandsforskning. (2016). Hatytringer. Resultater fra en studie av funksjonshemmedes erfaringer. NF rapport nr: 6/2016 . https://nordlandsforskning.no/sites/default/files/files/NF%206-2016%20opplag%202.pdf