Hopp til innhold

Fagstoff

Innlærertekster og mellomspråk

Hvordan kan du hjelpe elever som holder på å lære seg norsk? Kunnskap om hva som er typisk for innlærertekster, er viktig når du skal veilede elever med norsk som andrespråk. Her får du en kort innføring i hva som kjennetegner slike tekster.

Hva er mellomspråk?

Mellomspråk er det språket en innlærer bruker når hen holder på å lære seg et andrespråk. Det består gjerne av trekk fra både førstespråket og . Et annet begrep for det samme er innlærerspråk (NAFO, 2024).

Kjennetegn på et mellomspråk

  • enkle setninger, dårlig utviklet ordforråd

  • flere ulike versjoner av samme ord i samme tekst, for eksempel ord som er stavet eller bøyd rett noen steder, feil andre steder

  • transfer: ord, former og regler fra førstespråket

  • generaliseringer og feil bruk av regler

  • systematikk i feilene: Eleven tester ulike hypoteser om språket

Mellomspråket er en viktig del av læringen

Ifølge språkforsker Larry Selinker er mellomspråket en del av språklæringsprosessen der innlæreren bruker ulike strategier for å lære.

En elev som skal lære norsk, vil både overføre regler fra førstespråket sitt og bruke det hen har lært i norskundervisningen i læringsprosessen. Eleven vil veksle mellom å forenkle og overgeneralisere reglene for norsk. Feilene er en viktig del av språklæringsprosessen. Det er bevis på at eleven tester ut og lærer (Selinker, 1972).

Forskjell på hverdagsspråk og skolespråk

Det er lett å tro at skolespråket er mer utviklet enn det egentlig er hos andrespråkselever med et godt, norsk hverdagsspråk. Vi kan bli villedet til å tro at eleven snakker godt norsk når samtalen er om mer hverdagslige temaer. Det er derfor viktig at du som lærer er bevisst forskjellen på hverdagsspråk og skolespråk, og at du tar deg tid til å undersøke elevens skolespråk. Hva kan eleven av fagspråk i de ulike fagene?

Ifølge den canadiske forskeren Jim Cummins tar det fra to til tre år å utvikle et andrespråk som fungerer i hverdagen, mens det tar så mye som fem til sju år å utvikle et akademisk skolespråk. Dette har blitt bekreftet også fra andre studier (Collier, 1987; Demie 2013).

Hvordan utvikle skolespråket?

Ifølge Monsen og Randen (2017) kan det gjøres flere grep for å støtte elevene med utvikling av skolespråket. Elevene med minoritetsspråklig bakgrunn trenger støtte for å forstå ordene i lærebøkene, og i undervisningen din. Lærere må ha spesielt fokus på ord og lite . Det er for eksempel ikke gitt at en elev vet hva det vil si "å drøfte" eller hva kildekritikk er. Det kan være kulturelt betinget – at de ikke er vant til å jobbe slik på skolen.

I tillegg bør det brukes tid på uttrykk som kan ha flere betydninger. Også tekstbindere er viktige, ettersom de for eksempel markerer motsetninger, likheter, årsakssammenhenger og liknende som er viktig for å forstå fagtekster. Idiomatiske uttrykk er det også viktig å være oppmerksom på. De brukes ganske hyppig, også i fagspråk.

Hver elev sitt forløp

Hver elev har sitt læringsforløp. En elev kan mestre noen deler av språket godt, men streve med andre. Vi kan beskrive ulike faser en elev går gjennom, men det er verdt å merke seg at ikke alle går gjennom alle fasene, og at noen bruker lengre tid enn andre på de ulike områdene som skal læres.

Ulike faser i mellomspråket

Begynnerspråket
Eleven bruker innholdsord, men få bøyningsformer. Det er enkle konstruksjoner med subjekt og verbal, innlærte fraser og enkel tekstbinding. Tekstene som produseres, er kontekstavhengige.
Reisverkspråket
Eleven har begrenset ordforråd, men kan spørre, konstatere og så videre. Eleven prøver ut bøyningsformer, for eksempel å skille mellom entall og flertall og bruke ulike presensformer av verbet. Eleven har gjerne feil ordstilling, men bruker både det-setninger, leddsetninger og konjunksjoner. Tekstene er mindre kontekstavhengige.
Utbyggingsspråket
Eleven har utviklet et ganske funksjonelt norsk og forstår hovedreglene, men har litt begrenset ordforråd og mangler nyanser. Overhyppighet av noen ord forekommer. Eleven kan lage ganske avanserte setninger med både konjunksjoner og subjunksjoner. Det er gjerne feil i bestemthet, kjønn og adjektivbøyning, og verbtider kan også skape problemer, men tekstene kan forstås uten kontekst.
Mot et jevnalderlikt språk
Eleven har et funksjonelt norsk språk og kan tilpasse seg flere tekstsjangre. Språket kan være avansert med ulike tekstbindere, komplekse setninger og korrekt ordstilling. Elevens språk skiller seg likevel fra språket til jevnaldrende som har norsk som førstespråk. Det gjelder spesielt ordforråd og forståelse av idiomer. I tillegg er preposisjonsfeil ganske vanlig.

Kilde: Alver, Berggren og Sørland. (2021). God nok i norsk?

Hva gjør vi med mellomspråket?

Du kan se på feilene elevene gjør som en utprøving av ulike hypoteser. Eleven har oppfattet at det finnes noen regler i det norske språket, og så testes de ut på ulike måter. Det vil for eksempel si at du kan se at et ord er skrevet korrekt ett sted og feil et annet, uten at det betyr at eleven har slurvet. Derimot kan det bety at eleven er usikker på hvilken versjon av ordet som er rett. Eleven er i en viktig læringsprosess, og med støtte fra læreren kan hen få på plass det som er riktig.

Husk at det kan være overveldende å få tilbakemelding på "alt" som er feil i en tekst. Ta tak i det som eleven er i ferd med å mestre og de feilene hen gjør som er til størst hinder for kommunikasjon. Et godt tips er å lage en oversikt for deg selv over hva slags feil eleven gjør og jobbe systematisk med tilbakemeldingene.

Nyttige ressurser

Vanlige feil i mellomspråkstekst: Typiske mellomspråksfeil

Tips til tilbakemeldinger på typiske mellomspråksfeil: Hvordan veilede andrespråkseleven?

Artikler som sammenlikner norsk og noen store innvandrerspråk: Sammenlikning av språk

Oversikt over de viktigste forskjellene mellom norsk og en del innvandrerspråk: Veilederkorpset skole i Stavanger kommune: Språkbeskrivelser

Fordypning i enkeltspråk (litteraturtips): NAFO: Kontrastive beskrivelser

Kilder

Alver, Berggren og Sørland. 2021. God nok i norsk?

Selinker, L. 1972. Interlanguage. International Review of Applied Linguistics in Language. https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/iral.1972.10.1-4.209/html

Mellomspråk. NAFO. Lest 02.02.24. https://nafo.oslomet.no/kompetanseheving/ord-og-uttrykk-spraklege-minoritetar-i-opplaeringa/#mellomsprak

Relatert innhold

CC BY-SASkrevet av Marthe Johanne Moe og Elisabeth Lønning.
Sist faglig oppdatert 02.02.2024

Læringsressurser

Til læreren