Signaturlyssetting
Denne lyssettingen er oppkalt etter den kjente maleren Rembrandt. Det er blitt fortalt at han brukte denne måten å lyssette på siden atelieret hans var et noe fattigslig lokale med kun små vinduer plassert høyt oppe på veggen.
Et kjennetegn på Rembrandt-lyssetting er en opplyst trekant på modellens kinn. Her brukes det ofte en softboks som forsats på hovedlyset. Denne plasseres omtrent som et 45 graders sidelys. Styr lampens høyde og plassering slik at lyset flyter over modellens neserygg. Da dukker trekanten opp på motsatt kinn. Tradisjonelt sett er dette en myk lyssetting hvor man også godt kan bruke et utfyllingslys for å unngå for harde skygger.
Denne typen lyssetting er ofte å se på magasinforsider. Du kan bruke forskjellige forsatser og både myk og hard lyssetting så lenge du retter hovedlyset direkte mot modellens panne. Da oppnår du en sommerfugllignende skygge under modellens nese. Lyssettingen er forholdsvis flat siden den kommer rett forfra. Da vil lyset bidra til å viske ut rynker og andre ujevnheter i modellens ansikt. Også her kan du bruke et utfyllingslys eller en reflektorskjerm for å unngå at lyssettingen blir for hard.
En splittet lyssetting deler modellens ansikt i en lys del og en mørk del. Lyssettingen er ikke ulik Rembrandt-lyssettingen, men hovedlyset må plasseres lenger ut til siden slik at lyset ikke kommer over nesen og lyssetter motsatt kinn. Dette er i utgangspunktet en hard lyssetting som gir et hardt uttrykk. Lyssettingen kan derfor være fin å bruke i reklame eller i portretter av for eksempel musikere.