Hopp til innhold
Arbeidsoppdrag

PLS – praktisk arbeidsoppdrag

Du skal i dette læringsoppdraget koble opp en styring til en asynkron kortslutningsmotor. Motoren skal kunne skifte dreieretning og skal styres ved hjelp av en PLS – en programmerbar logisk styring.
Industri-PLS med innganger og utganger. Foto.
PLS, industrivariant. Bilde: Magnar Lynglund / CC BY-NC-SA 4.0

Læringsmål

Du skal i dette oppdraget lære om PLS-en, hva den kan brukes til, og hvordan vi kan programmere og gjøre funksjoner enklere.

Her skal du lære

  • hva en PLS er, og hvordan den brukes
  • forskjellige programmeringsspråk
  • å programmere
  • å lage tilordningsliste og bruke den til programmering
  • å velge farger på brytere, signallamper og ledere
  • styrestrømskjema for dreieretningsvender med PLS
  • risikovurdering
  • sluttkontroll og dokumentasjon av anlegg med PLS

Praktisk arbeid

Motor drevet av PLS. Foto.
Avansert industriell produksjon krever ofte programmerbar logisk styring. Bilde: Maximilian / CC BY-NC-SA 4.0

Arbeidsprosessen består av tre trinn. Trinn 1 er oppkobling og utgangspunkt for installasjonen. Trinn 2 er er programmering av PLS, og trinn 3 er sluttkontroll, funksjonstest og dokumentasjon av anlegget.

Trinn 1. Oppkobling

Risikovurdering er alltid første punkt i ethvert praktisk arbeid du utfører.

Deretter tar vi utgangspunkt i et transportbånd som skal kunne kjøres i begge retninger. Transportbåndet drives av en trefaset asynkron kortslutningsmotor (-M1). Motoren får strøm gjennom kontaktor (-Q1) når båndet går mot venstre, og gjennom (-Q2) når det går mot høyre.

  • Du trenger et styreskap med sikringer, to kontaktorer, motorvern, samt brytere og signallamper, og en trefaset asynkronmotor for å gjennomføre dette arbeidsoppdraget.
  • I den relaterte artikkelen «Hoved- og styrestrømskjema» kan du lese mer om hvordan anlegget ditt kan kobles. Det kan være nødvendig å gjøre enkelte tilpasninger ut fra hva slags utstyr du har tilgjengelig på din skole.

Trinn 2. Programmering av PLS og igangsettelse

Hvordan PLS-en din skal programmeres, vil variere fra leverandør til leverandør. Som regel brukes enten ladderdiagram eller funksjonsblokkdiagram, men her må du altså tilpasse oppgaven din alt etter hvilke PLS-er din skole har tilgang på.

  • Flere detaljer finner du i den relaterte artikkelen «Programmering for PLS».

Etter at du har skrevet programmet, bør du simulere og teste det i programvaren du bruker for å programmere. Dersom alt ser ut til å være i orden, overfører du programmet til PLS-en, og du er klar for trinn 3.

Trinn 3. Sluttkontroll, funksjonstest og dokumentasjon

Nå må du gjennomføre sluttkontroll av anlegget før det kan settes spenning på og dokumenteres.

  • Utfør visuell inspeksjon, og test alle koblinger.
  • Utfør kontinuitetsmåling og isolasjonstesting av anlegget ditt.
  • Sett spenning på anlegget ditt, og gjennomfør funksjonstest.
  • Utarbeid komplett anleggsdokumentasjon. Det innebærer relevante tegninger (hoved- og styrestrømskjema), tilordningsliste, utskrift av programmet du har laget, og samsvarserklæring.

Relatert innhold

Fagstoff
Programmering for PLS

Når vi programmerer for et PLS-anlegg, kan vi lage et ladderdiagram i en programmeringsmodul. Dette overfører vi i ettertid til PLS-en.