Hopp til innhold

Fagstoff

Metaller

Metaller er lette å forme, og de leder varme og elektrisitet. Dette og andre egenskaper gjør at metaller har mange ulike bruksområder.
To personer i beskyttelsesutstyr løfter en rødglødende beholder mellom seg. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu

Metallene – viktige før og nå

Metaller har vært viktige for oss mennesker opp gjennom historien. Gull og sølv var de første metallene som ble tatt i bruk, fordi de kunne finnes fritt som klumper. Noen metaller har vært så avgjørende for teknologiske framskritt at de har gitt navn til hele tidsepoker, som bronse og jern. Metaller ble brukt til smykker, verktøy og våpen. Gull og sølv har også blitt brukt som betalingsmiddel. I dag brukes metaller vanligvis i konstruksjoner og bruks- og pyntegjenstander.

Diskuter

Hva brukes metaller til i ditt yrke?

Hva bruker vi metaller til i dagliglivet?

Egenskaper

Metallbinding

De aller fleste grunnstoffene er metaller. I et metall holdes atomene sammen ved at de avgir elektroner til en felles "sky". Atomene blir da positivt ladde ioner som tiltrekkes av den negativt ladde elektronskyen.

Positive metallioner omgitt av negative elektroner. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Metallglans

Alle rene metaller har en karakteristisk metallglans. De er grå eller sølvhvite, med unntak av kobber som er rødbrunt, og gull som er gult. Karakteristisk for metaller er også at de er ugjennomsiktige.

Lette å forme

Glødende stål valses og rulles sammen. Foto.

Fordi elektronene i et metall ikke er bundet til ett bestemt enkeltatom, kan lagene med metallioner lett forskyves i forhold til hverandre uten at metallet blir svakere. Dermed er det lett å forme metaller. Vi kan for eksempel lage tynne metallplater ved å hamre eller valse et metall.

Smykker av gull og forgylt sølv fra vikingtiden. Disse smykkene er fra Hoenskatten fra Øvre Eiker. Foto.

Leder varme og elektrisitet

Fordi de har frie elektroner, leder metaller varme og elektrisitet, både i fast og i flytende tilstand.

Legeringer – flere metaller sammen

Rene metaller brukes sjelden alene, men blandes ofte med andre metalliske grunnstoffer i såkalte metallblandinger/legeringer. Det er fordi man vil ha bestemte egenskaper i sluttmetallet. I grove trekk kan vi si at en legering er en blanding av metaller (to eller flere stoffer der minst ett er et metallisk stoff). Legeringen får andre egenskaper enn de opprinnelige metallene har hver for seg.

Bronse er en metall-legering som består av kobber og tinn. Messing består av kobber og sink.

Lette eller tunge – edle og uedle

Det er vanlig å dele metallene inn i to grupper:

  • lettmetaller
  • tungmetaller

Lettmetallene har en tetthet på mindre enn 5 gcm3, mens tungmetallene har en tetthet som er større enn dette.

metaller

Navn

Tetthet,gcm3

Type metall

litium

0,5

lettmetall

magnesium

1,7

lettmetall

aluminium

2,7

lettmetall

bly

11,3

tungmetall

gull

19,3

tungmetall

iridium

22,7

tungmetall

En annen vanlig måte å dele inn metaller på er etter hvor lett de reagerer med blant annet oksygen:

  • Edle metaller reagerer i liten grad med oksygen, for eksempel gull, sølv og platina.
  • Uedle metaller reagerer lett med oksygen, for eksempel jern, tinn og kobber.

Fordi edle metaller ikke reagerer så lett med andre stoffer, kan vi finne dem "fritt" i naturen. Hvis du leter på rett sted, kan du finne for eksempel gull flere steder i Norge.

Kilde

Pedersen, B. (2019, 30. september). Metall. I Store norske leksikon. https://snl.no/metall

Relatert innhold

Rent jern er sølvhvitt, relativt mykt og lar seg lett både smi og trekke ved vanlige temperaturer.

Tinn er et metall som man har brukt siden rundt år 3000 f.Kr. Det er et enkelt materiale å bruke og til å lage enkle og fine former med.

CC BY-SASkrevet av Thomas Bedin.
Sist faglig oppdatert 14.04.2020

Læringsressurser

Materiallære

Fagstoff