Krïhken barkoe-haarjanimmie
Datne lïerh
Nå lærer du
å fortelle om yrkespraksis
å fortelle om å bo hos og besøke slektninger
slektskapsbetegnelser på mors side
å stille spørsmål og svare på spørsmål
veksle bruken av verb i presens og preteritum
Goltelh jïh lohkh!
Daan tjaktjen Krïhke sov voestes barkoe-haarjanimmiem utni aktene snæhkere-sïeltesne Mussierisnie. Dennie barkoe-sijjesne göökte våhkoeh barki. Tjidtj-aajja gon tjidtj-aahkan luvnie årroeji mearan desnie. Dan luste dejgujmie årrodh jïh abpe slïektine tjidtjien bielesne gaavnesjidh.
Krïhke mahte fïerhten barkoe-biejjien mænngan guessine slïekti luvnie mïnni, gåeskien, muahran jïh jyönen fuelhkiej luvnie. Tuhtji lustemes gaajhkh sov gaektsie åerpelh jïh vielpelh gaavnesjidh. Krïhke muahran luvnie hïelje-barkoem aaj utni. Sov göökte onne aajkohkh geehti mearan muahra barkosne. Dej aajkohki nommh Tåamma jïh Ingke. Dah golmen jïh nieljien jaepien båeries. Krïhke lij maana-geehtijinie desnie giesie-eejehtallemisnie aaj. Krïhke tuhtji tïjje dan varki vaasi. Dle dan luste dovne Mussierisnie barkedh jïh slïekti luvnie årrodh.
Vaestedh!
Gusnie Krïhke barkoe-haarjanimmiem utni?
Giej luvnie årroeji?
Guktie Krïhke tuhtji desnie årrodh?
Maam Krïhke darjoeji mahte fïerhten biejjien?
Maam tuhtji lustemes?
Maam Krïhke hïeljen darjoeji?
Man åvteste Krïhke tuhtji tïjje dan varki vaasi?