Arbeidsoppgaver i tomatproduksjon

Tomatblomsten har både hannlige og hunnlige kjønnsdeler, den er altså tvekjønnet. Blomstene bestøver seg sjøl, men for å få best mulig tomatavling kan vi hjelpe til slik at alle blomstene gir frukt. Det er flere måter vi kan gjøre dette på.

Humlebol

Vi kan kjøpe og sette inn humlebol i veksthuset, da gjør humlene pollineringsjobben for oss. I dag bruker alle større tomatprodusenter humler til pollinering. Det er arbeidsbesparende fordi vi da slipper den manuelle jobben med vibratorstav. Humlebolene kommer i pappesker og er produsert for formålet.

Vibratorstav

En annen måte er å bruke en vibratorstav, en liten stav der spissen vibrerer. Den vibrerende spissen settes bort på stengelen slik at blomstene vibrerer, og pollenet ramler ned på arret. Dette må vi gjøre flere ganger i uka.

Manuell risting

Hvis vi bare har noen få planter, kan vi helt enkelt bare riste litt i plantene når vi går forbi.

Tomatplantene er bundet opp med et snøre som er festet nederst på planta. Snøret er viklet på en krok som henger i en kraftig ståltråd et par meter over plantene. Etter hvert som planta vokser, snurres den rundt snøret. Uten dette snøret vil tomatplanta knekke. Når planta har vokst opp til ståltråden, må den fires ned. Da legger vi nedre del av stengelen ned på golvet, tar ut litt mer snøre og hekter kroken på ståltråden igjen. Tomatplanta kan da vokse videre opp mot ståltråden på nytt. Denne nedfiringa må vi gjøre to til tre ganger i uka.

På plantene vil det vokse ut sideskudd i bladhjørnene. Disse kaller vi tyver, og de skal fjernes slik at det blir én hovedstengel. Dette kaller vi pinsering. Jobben med å fjerne sideskudd gjør vi samtidig som vi snurrer hovedstengelen rundt snøret som tomatene er bundet opp med.

Når tomatplantene har vokst seg opp i ståltråden de er bundet opp i, må vi senke plantene slik at de kan fortsette å vokse i toppen. Når vi senker, legger vi ned planta slik at den nedre delen blir liggende langs golvet eller oppå vekstmediet. Da må vi fjerne de nederste bladene. Disse får lite lys, blir ofte gule og gjør ikke lenger noe nytte for plantene. Hvis vi ikke fjerner dem, blir det en tett bladmasse som lett blir angrepet av soppsjukdom. Vi fjerner blader slik at planta har omtrent 18 blader igjen.

Vi bør høste omtrent annenhver dag. Vi høster gjerne tomatene litt før de er helt modne, da er de fastere og tåler transport bedre. For smaken sin del er det derimot best om de får henge på plantene til de er helt modne. Tomatene lagres best på 12–13 grader og ved en relativ luftfuktighet på 70–75 prosent.

Den filmen gir en gjennomgang av arbeidsoppgavene snurring, pinsering, avblading og høsting.

Vi kan få angrep av både sjukdommer og skadedyr på tomatplantene. Det er viktig at vi oppdager dette tidlig, slik at vi kan sette inn tiltak før angrepet blir for omfattende. Når du høster, tar av blad eller pinserer, så tenk på at du samtidig sjekker for skadedyr eller sjukdom.

Skadedyr

De vanligste skadedyra i tomat er veksthusspinnmidd, veksthusmjøllus og ulike varianter av bladlus.

Virus

Virus er normalt ikke et problem hos yrkesdyrkerne, for vi bruker sorter som er resistente mot virus. Men for hobbydyrkerne kan virusinfiserte planter dukke opp. Virusinfiserte planter kjennetegnes ofte ved misvekst som for eksempel at bladene krøller seg. Men virus kan også vises ved gule, brune eller grå flekker på bladene. Virusinfiserte planter gir liten avling, og av og til blir også selve tomaten ødelagt av virus.

Sopp

Av soppsjukdommer er det mjøldogg og gråskimmel som er vanligst. Vær oppmerksom på at soppsjukdommen tørråte, som er et problem i potetdyrking, også angriper tomat fordi de er i samme plantefamilie. Derfor bør vi ikke dyrke potet og tomat i nærheten av hverandre.

Griffelråte

Griffelråte er vanlig i tomat. Det er ikke en sjukdom, men skyldes mangel på næringsstoffet kalsium under blomstring. Årsaken er ofte ujevn vanning eller dårlig opptak og transport av vann og næring i planta. Griffelråte ødelegger tomatene.

Nyttedyr

I dag bruker alle tomatdyrkere nyttedyr for å holde skadedyra under kontroll. Nyttedyr er en samlebetegnelse på ulike insekter som dreper eller spiser skadedyra. Nyttedyr kan du bestille hos de som selger driftsmidler til veksthus. De vet hvilke nyttedyr du skal bruke mot de ulike skadedyra, og hvordan du skal fordele dem i veksthuset.

Nyttedyr kan ikke brukes mot soppsjukdommer, men det finnes mange varianter av ikke-kjemiske tiltak som vi kan forsøke. Får vi angrep av for eksempel mjøldogg, kan vi kontakte rådgivere eller andre med mer erfaring med tomatdyrking for tips til bekjemping.

Kjemiske midler

Kjemiske midler kan tas i bruk når man mister kontrollen fullstendig, men lærer du deg å følge med på plantene, slipper du å komme i denne situasjonen. Bruk av kjemiske sprøytemidler er dyrt, uheldig for miljøet, utrivelig å jobbe med, og i tillegg må vi kaste tomatene vi høster, i lang tid etter sprøyting.