Vannings- og gjødslingssystemer i veksthus
Hvilket system du har for vanning i veksthuset, avhenger av hva du dyrker, hvor stort areal du har, og hvor mye penger du er villig til å bruke på automatisering. Har du et lite veksthus, kan det være nok med en enkel hageslange som du kopler til ei kran. Da vanner du hver enkelt plante når du ser det er behov.
I store veksthus er vanninga helt eller delvis automatisert. Vanninga kan da startes manuelt, etter ei klokke eller etter en fuktighetsmåler i vekstmediet.
Film om vanning i veksthus (1:09)
Flo og fjære-bord
På et flo og fjære-bord er det koplet en slange til den ene enden av bordet. Når vanninga starter, fylles bordet med vann fra slangen slik at plantene står i vann. Etter ei stund slippes vannet ut igjen gjennom slangen. Hvor mange sånne runder med vanning en trenger i døgnet, kommer an på årstida og størrelsen på plantene. At vannet stiger for så å gå tilbake, har ført til navnet flo og fjære-vanning.
Mobilbord
Dette er bord som flyttes fra plass til plass i veksthuset. Det er fastmontert vanningspunkt på hver plass bordene kan stå. Vannet dreneres ut i ei renne på langsida av bordet.
Renner
Salat og krydderurter dyrkes ofte i renner. Rennene kan være åpne eller lukkede og er montert med litt helling. Vannet tilføres i den ene enden og renner sakte med hellinga under plantene.
Dryppvanning
Dryppvanning er vanlig i tomat- og agurkdyrking. I tillegg brukes det ofte når vi dyrker prydplanter i ampler eller store potter. I et slik system har hver potte, plante eller sekk ett eller flere drypp der en slange er festet i en drypp-pinne. Hver dryppslange er koplet til en større slange slik at lange rader med planter vannes samtidig.
I litt større veksthus tilføres næring og vann samtidig. Det er utviklet gjødseltyper som er tilpasset de ulike kulturene, og disse blandes med vann i ei stamløsning som er koplet til en gjødselblander. Når vi skal vanne, starter gjødselblanderen. På gjødselblanderen er det en tank der vann blandes med ønsket mengde næring fra stamløsninga. Deretter pumpes denne ferdige næringsløsninga ut på bordene eller i dryppslangene.
Ledetall
Plantene trenger forskjellig mengde næring alt etter hvor store de er, eller hvor fort de vokser. For å sette et mål på hvor mye næring plantene trenger, bruker vi ledetall. For eksempel skal tomat ha et ledetall på rundt 2 mS/cm, hvor mS/cm står for millisiemens per centimeter. Tallet sier noe om det totale saltinnholdet og dermed vannets evne til å lede strøm. Jo mer næring det er i vannet, jo høyere er ledetallet. Helt rent vann har ledetall 0.
Vær oppmerksom på at ledetallet ikke sier noe om hvilke næringsstoffer som finnes i vannet. Du må altså velge en gjødseltype som er tilpasset det du dyrker, om du skal bruke ledetall som hjelp for rett gjødsling.
Du kan kjøpe utstyr for å måle ledetallet der de selger utstyr til dyrking i veksthus.
Resirkulering av gjødselvann
Mange har etter hvert bygd opplegg for resirkulering av gjødselvannet. Avrenning fra dryppvanninga eller vannet som tappes fra flo og fjære-bord, føres da tilbake i et stort basseng og brukes på nytt. Gjødselblanderen sørger for å tilsette mer næring dersom det er behov for det.
Resirkulering av gjødselvann øker faren for at du sprer vannlevende skadegjørere ut i hele veksthusanlegget. Etter hvert har mange derfor montert anlegg for rensing av gjødselvannet. Til rensing kan vi for eksempel bruke ultrafiolett stråling, varme eller klor.
