Fett

Den energien cellene ikke bruker, lagrer de som blant annet fett. I tillegg virker fett isolerende. Fettstoffer er også byggesteiner i hormoner og en viktig bestanddel i cellemembranen. Fett hører til ei gruppe stoffer som kalles lipider. Andre stoffer i denne gruppa er voks, oljer, steroider og fosfolipider.

Det meste av fettet finnes i form av såkalt triglyserider – stoffer der alkoholen glyserol og tre fettsyrer er bundet sammen. Vanligvis er det ulike fettsyrer i ett fettmolekyl. Siden en stor del av fett består av lange karbonkjeder, er fett lite løselig i vann. Fett er upolart, mens vann er polart.

Fettsyrer med bare enkeltbindinger mellom karbonatomene er mettede fettsyrer. De inngår i mettet fett. Vi finner mettet fett i kjøtt og kjøttproduker. I planteriket er det mye mettet fett i kokosnøtter og avokado. Produkter som inneholder mye mettet fett, er gjerne faste ved romtemperatur.

Fettsyrer med én eller flere dobbeltbindinger i kjedene er umettede fettsyrer. De inngår i umettet og flerumettet fett.

I planter finner vi umettet fett som opplagsnæring i frø og frukter. Plantefettet som inneholder mest umettet fett, utvinnes gjerne til matoljer som soyaolje, maisolje og olivenolje. I tillegg inneholder fisk mye flerumettet fett.

Flere av de umettede fettsyrene er essensielle (livsnødvendige) fettsyrer. Det er fettsyrer som kroppen ikke selv kan lage, og som derfor må tilføres kroppen gjennom mat. Omega-3 og omega-6 er grupper med flerumettede fettsyrer som beskytter mot hjerte- og karsjukdommer ved å motvirke blodpropp. De finnes i feit fisk som makrell, sild, laks og ørret, og i planteoljer som raps og soya.

Fett er en viktig energikilde for mange husdyr. Spesielt rovdyr er avhengig av forholdsvis mye fett i fôrrasjonen. Drøvtyggere og andre planteetere trenger ikke mye fett. For mye fett i fôret til drøvtyggere er uheldig for vommikrobene og hemmer vomgjæringa. Altetere, som gris og fjørfe, trenger heller ikke fett, men de tåler det godt.