Hopp til innhold

Fagstoff

Respirasjon

I respirasjonen frigjøres energien som ble fanget i fotosyntesen. Den får sjelden samme oppmerksomhet som fotosyntesen, men når vi skal høste og lagre korn, gras, frukt eller grønnsaker, er respirasjonen absolutt en prosess vi bør kjenne til.
Traktor med slåmaskin slår gras. Graset legger seg i render på åkeren. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu
Bonden har slått gras til fôr. Respirasjonen i plantene fortsetter også etter slått, og vi ønsker å bremse eller stoppe dette så fort som mulig så fôret ikke ødelegges.
CC BY-SA
Bilde: Apple farmer

Hva er respirasjon?

Respirasjon kalles også ånding, og det foregår i alle planteceller, i både blad, stengel og røtter. I prosessen brytes de energirike forbindelsene fra fotosyntesen ned til karbondioksid (CO2) og vann (H2O), og det frigjøres energi. Respirasjonen foregår i cellenes . Sluttproduktet i plantenes respirasjon er altså karbondioksid og vann og energi, det samme som går inn i fotosyntesen. Derfor kaller vi respirasjon en reversering av fotosyntesen.

Gassutveksling hos planter med fotosyntese. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
Om dagen skjer fotosyntese og respirasjon samtidig. Når plantene får lys, foregår det både fotosyntese og celleånding. Litt av oksygenet som produseres, brukes til respirasjon, mens resten går ut gjennom spalteåpningene i bladene.
CC BY-NC-SA
Bilde: Biorender
Gassutveksling hos planter når fotosyntese ikke skjer. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu
Når det ikke er lys, for eksempel om natta, foregår det ikke fotosyntese i plantene, men respirasjonen må fortsatt gå. Plantene tar opp oksygen fra omgivelsene.
CC BY-SA
Bilde: Biorender

Tenk gjennom!

  • Er fotosyntese og respirasjon/celleånding motsatte prosesser?

  • Sammenlikn fotosyntese og respirasjon. Hvilke likheter og forskjeller finner dere når det gjelder

    • hvilke stoffer som inngår

    • hvor i plantene prosessene skjer

    • når prosessene skjer

Hva brukes energien fra respirasjonen til?

Energien som frigjøres i respirasjonen, bruker plantene til livsaktivitet som for eksempel blomstring, fruktsetting eller stofftransport. Det frigjøres mest energi gjennom respirasjonen i plantedeler med sterk vekst, for der er energibehovet størst.

Respirasjon og lagring

Respirasjonen er, i motsetning til fotosyntesen, ikke avhengig av lys, og den fortsetter sjøl etter at vi har høstet graset, kornet, potetene, grønnsakene eller eplene. Etter høsting fortsetter respirasjonen helt til produktet er ødelagt dersom vi ikke lagrer det på rett måte. Vi må derfor lagre det slik at respirasjonen bremses eller stoppes.

Det er to måter å bremse respirasjonen på:

  • lav temperatur

  • tørking

Ved lave temperaturer går respirasjonen svært langsomt. Det er årsaken til at poteter, grønnsaker og frukt bør lagres kaldt. Korn og høy er eksempler der respirasjonen bremses fordi vi tørker produktet. Når det gjelder surfôr, som oftest utgjør størstedelen av fôret for mjølkekyr, stopper vi prosessen ved å senke pH. Dette hemmer blant annet som er aktive under respirasjon.

Råtten potet mot hvit bakgrunn. Foto.
Potet som har blitt lagret feil. Høy temperatur gir økt respirasjon, og stivelsen brytes ned for å gi energi til vekst av nye skudd.
Begrenset bruk
Bilde: Wire Stock

Oppgave. Sant eller usant?

Ta stilling til påstandene. Hva er sant, og hva er usant om respirasjon?

Kilder

Berner jr., E. (1996). Plantefysiologi. Pensumtjeneste.

Berner jr., E., Åbro, A. & Aarnes, H. (2020, 25. august). Respirasjon. I Store norske leksikon. https://snl.no/respirasjon

Aarnes, H. (2022, 18. januar). Respirasjon. I Botanisk- og plantefysiologisk leksikon. https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/plfys/biokjemi/respirasjon.html

CC BY-SASkrevet av Anne Langerud.
Sist faglig oppdatert 06.09.2023

Læringsressurser

Plantenes livsprosesser