Hopp til innhold

Fagstoff

Anløping

Når vi herder et stål, får stålet en struktur med store indre spenninger og trenger derfor ei ny varmebehandling. Denne varmebehandlinga kalles anløping. Hvordan og til hvilken temperatur vi skal varme stålet, er avhengig av hva vi skal bruke det til.
En smed ved et arbeidsbord på et verksted. Han holder ei lang, smal fil mot en varm stålbit. Foto.

Hva er anløping?

Etter herdingsprosessen er det kraftige indre spenninger i stålet som gjør at det veldig lett sprekker. For å forbedre egenskapene til stålet anløper vi det.

Anløping er en kontrollert varmebehandlingsprosess for stål som brukes til å fjerne spenningene, gjøre stålet mindre hardt og seigere (mer ) etter herding eller . Når vi velger anløpingsmetode og temperatur, tar vi hensyn til

  • hvilke legeringselementer stålet består av

  • hvilke egenskaper vi ønsker at stålet skal ha

Ved å bruke riktig anløpingsprosess får vi et stål med optimal styrke, seighet og formbarhet (duktilitet).

Temperaturkontroll

Når vi varmer opp stålet, forandrer det farge. Med litt trening kan vi etter hvert avgjøre temperaturen på stålet ut fra fargen.

Men vi kan også bruke måleinstrumenter for å kontrollere temperaturen. Moderne anløpingsovner har en nøyaktig termostat eller et digitalt termometer som måler temperaturen ved hjelp av en sonde eller en infrarød stråle.

Valg av anløpingstemperatur

Bruksområde for stålet

Temperatur ved anløping

borca. 210 °C
nåler

ca. 220 °C

brotsjeverktøyca. 230 °C
gjengeverktøyca. 240 °C
dorca. 250 °C
kjørnerca. 260 °C
hammerhodeca. 270–280 °C
fjær, spiralfjærca. 290 °C
øks, sylca. 300 °C
knivbladca. 310 °C
filca. 320 °C

Anløpingsmetoder

De vanligste anløpingsmetodene er helanløping, delanløping, mikroanløping og induksjonsanløping.

Helanløping

Ved helanløping (fullanløping) varmer vi opp herda stål til en moderat temperatur, vanligvis mellom 200 og 600 °C. Deretter avkjøler vi stålet langsomt i luft eller ovn. Denne prosessen gjør stålet mindre hardt og sprøtt og sørger for at det likevel beholder tilstrekkelig styrke. Helanløping brukes vanligvis på verktøystål, fjærstål og andre ståltyper som trenger både styrke og seighet.

Delanløping

Ved delanløping varmer vi opp bare en del av et stål til en moderat temperatur, vanligvis ved hjelp av induksjonsvarme eller flammevarme. Vi bruker delanløping når vi vil hardheten i deler av stålet, for eksempel i sveisesoner eller i områder med høy spenning. Delanløping brukes ofte i reparasjons- eller vedlikeholdsarbeid der deler av en stålkonstruksjon må ha spesielle egenskaper.

Mikroanløping

Mikroanløping er en presisjonsanløpingsmetode for å gi stålet spesifikke mekaniske egenskaper, som høy seighet eller formbarhet. Vi oppvarmer stålet til en svært presis temperatur og avkjøler det deretter raskt. Mikroanløping kan være nødvendig når stålet skal brukes i utstyr eller i konstruksjoner der nøyaktighet er viktig.

Induksjonsanløping

Induksjonsanløping er en metode der vi bruker induksjonsvarme til å oppvarme stålet raskt og jevnt til ønska temperatur. Med induksjon kan vi få til kontrollert anløping med svært nøyaktig temperatur og høy effektivitet. Induksjonsanløping brukes ofte i industrien for masseproduksjon av stålkomponenter der nøyaktighet og effektiv produksjon er viktig.

Ståltyper og egna anløpingsmetoder

Ståltype

Anløpingsmetode

Verktøystål
(f.eks. AISI D2)
helanløping for å redusere hardheten og øke seigheten
Fjærstål
(f.eks. AISI 1095)
helanløping for å oppnå ønska kombinasjon av styrke og seighet
Sveisekonstruksjonsstål
(f.eks. ASTM A572)
delanløping for å redusere hardheten i sveiseområder og for å forhindre sprekker
Presisjonsstål
(f.eks. AISI 4140)
mikroanløping for å oppnå spesifikke mekaniske egenskaper som kreves i kritiske applikasjoner
CC BY-SASkrevet av Roger Rosmo.
Sist faglig oppdatert 06.02.2024

Læringsressurser

Varmebehandling av metaller