Persondata og målrettet markedsføring

Mange tenker kanskje at det er gratis å bruke internett, men forbrukere betaler med persondataene sine. Persondata er opplysninger som kan identifisere eller knyttes til enkeltindivider. De kan bygges opp av de digitale sporene individer legger igjen når de surfer, klikker, fyller ut brukerprofiler, knytter seg til venner, skriver tekstmeldinger og poster bilder. Eksempler på persondata er IP-adresse, geografisk plassering, kjønn, inntekt, interesser, kjøpevaner og politisk ståsted.

I det digitale markedet har personlige data en egenverdi. Forbrukere må derfor ikke alltid bruke penger når de benytter seg av tjenester. I stedet betaler de med de digitale dataene sine. Alle legger igjen en mengde informasjon om seg selv ved bruk av apper og internettsider.

Virksomheter som lager appene og nettsidene – blant annet Facebook, TikTok og Google – samler informasjon og får på denne måten kunnskap om forbrukerne.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Lucy Nicholson

I mange tilfeller får altså forbrukere "gratis" tilgang til tjenester i bytte mot persondata. Persondata er verdifulle, og virksomheter kan bruke kunnskapen til å målrette markedsføringen og selge persondata videre på digitale annonsebørser.

Basert på informasjonen forbrukerne gir fra seg der de befinner seg – hvilke apper de bruker og nettsider de besøker – kan virksomheter lage detaljerte profiler som kan gjøre det mulig å påvirke forbrukerne når de er mest mottakelige.

Hvem som ser reklameannonsene, kan altså bestemmes av persondataene som er samlet inn. Det gjør at reklamene på sosiale medier og ulike nettsider kan bli treffsikre, og at salget kan øke. Virksomheter som sitter på persondata, kan ha en makt over forbrukerne som er større enn forbrukerne selv er klar over og ønsker.

I podkasten nedenfor hører vi programleder Berit Boman i samtale med lederen i Try Råd, Sindre Beyer. Beyer driver et selskap som blant annet jobber med å hjelpe store og små virksomheter med å velge målgruppe og nå ut til den, og med hvordan de kan kommunisere med målgruppa. Han er i tett dialog med selskaper som Google og Facebook i arbeidet sitt.

Beyer har uttalt følgende:

Det er gøy å se en YouTube-video, men du legger igjen digitale spor for hvert klikk du gjør, noe som igjen gjør deg til en del av målgruppa for markedsføring. Har du sett på et slankeprodukt, setter Google en merkelapp på deg. Det selger de igjen til andre annonsører som tenker at du vil slanke deg og trenger det de kan tilby. Du får altså se ting gratis, men betaler med at de får ting av deg.

Markedsføring og ledelse

Markedsinformasjon, markedsundersøkelser og digital dataanalyse

En podkast om hvordan ny teknologi kan hjelpe deg med å finne fram til akkurat rett målgruppe for å selge mer. Vi snakker med Sindre Beyer som jobber i Try-huset, et av Norges største kommunikasjonsh...Vis mer

Tekstversjon

1x

0:00

-0:00

CC BY-SA

Podkast: Både Og

Begrenset bruk

Bilde: wayhomestudio, Freepik.com

Forbrukere har rett til privatliv og kontroll over egne personopplysninger. Personopplysningsloven består av nasjonale regler og EUs personvernforordning, kalt GDPR (General Data Protection Regulation).

Digitale tjenesteleverandører har ansvar for å informere om hva slags persondata de samler inn, og hvordan de bruker dem. Forbrukere skal gi aktivt samtykke til lagring, bruk og sletting av egne persondata, og dette er noe virksomheter må vise ansvarlighet overfor og rette seg etter.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: PWC Norge

Det er Datatilsynet som fører tilsyn med etterlevelsen av personvernreglene i Norge. Datatilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr til dem som bryter loven.