Zola, Skram og naturalismen

Offentlig eie

Bilde: Ukjent

Romanen Thérèse Raquin av franskmannen Émile Zola kom ut i 1867. Den ble gjennombruddet hans og handler om både kjærlighet, mord og skyldfølelse.

Boka starter med ei miljøskildring av noen gater i Paris.

Les miljøskildringa i vedlegget

1. Beskriv stemninga i utdraget og hvilke følelser det vekker i deg.

2. Strek under setninger og/eller ord som du syns skaper denne stemninga.

3. Sammenlikn med andre i klassen: Har dere beskrevet stemninga med like ord?

4. Bruk fagbegreper for å forklare hvordan Zola bruker språket til å vekke følelser i leseren.

Når man kommer fra kaiene og går Guenegaudgaten helt ut, treffer man på Nybropassasjen, en slags trang og mørk gang som går fra Mazaringaten til Seinegaten.

Denne passasjen er ikke mer enn tretti skritt lang og to skritt bred; den er brolagt med gulnede, slitne og istykkerslåtte heller, som alltid er vemmelig fuktige og klebrige. Glasstaket som er over den, er svart av skitt.
På vakre sommerdager, når en glødende sol brenner gatene, bryter en hvitaktig lysning møysommelig gjennom de skitne rutene og når så vidt ned i passasjen. På riktig fæle vinterdager og når tåken ligger tett om morgenen, kaster rutene bare mørket i en natt nedover de klebrige hellene, et skittent og ufyselig mørke.

På venstre side finnes det noen mørke, lave og trange butikker som det står en kald likkjellergufs ut fra. De som holder til huse her, er folk som handler med brukte bøker, leketøy og alle slags ting av papp. Utstillingsvarene deres som er grå av støv, står liksom og sover inne i mørket, og alle har de fått et underlig grønnaktig skjær fra vindene med de små firkantede rutene. De mørke butikkene innenfor utstillingsmontrene virker som store uhyggelige hull, som noen underlige skikkelser av og til dukker opp fra.
(Zola, 1867/1974, s. 11)

CC BY

Bilde: R. Ovesen

Novella "Karens jul" av Amalie Skram handler om en politimanns møte med ei fattig, nybakt mor. Akkurat som Zola starter Skram teksten sin med ei miljøskildring. Her skal dere lese et kort utdrag fra siste del av denne miljøskildringa.

Les miljøskildringa i vedlegget

1. Hvilken stemning vekker utdraget i deg? Ulike deler av utdraget kan vekke ulike følelser. Marker dette.

2. Strek under ord og/eller setninger som vekker disse stemningene.

3. Sammenlikn med andre i klassen: Har dere beskrevet stemninga med like ord?

4. Bruk fagbegreper for å forklare hvordan Skram bruker språket til å vekke følelser i leseren.

Så var det en vinternatt i desember måned oppunder jul. Det drev så smått med snø, men den smeltet mens den falt og gjorde den klebrige sørpen på kaiens brosteiner alt våtere og fetere. På gasslyktene og dampkranene lå snøen som et grålikhvitt, fintfrynset overtrekk, og kom man tett ned til skipene, kunne man skimte gjennom mørket at den hang i riggen som girlandere mellom mastene. I den mørkegrå, disige luften, fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-rødt skinn. Av og til skar den knallende lyden fra skipsklokkene med et brutalt gnelder gjennem den fuktige atmosfæren, når vakten om bord slo glass til avløsning. (Skram, 1892/2019)

Sitt i grupper:

1. Sammenlikn stemninga i utdraga.

2. Sammenlikn ordbruken i utdraga.

3. Hvilke fagbegreper brukte dere om de språklige virkemidlene i utdraga?

4. Bruker Zola og Skram samme virkemidler for å skape ei viss stemning? Finn eksempler og forklar hvordan det er likt.

Romanen Thérèse Raquin er et trekantdrama. Boka handler om hvordan Thérèse blir forelska i Laurent mens hun er ulykkelig gift med Camille. Thérèse og Laurent drukner Camille, men Laurent plages av dårlig samvittighet og er engstelig for om de egentlig har klart å drepe ham. Derfor besøker han Paris' likhus for å se om han kan finne liket.

Les utdraget "Laurent på likhuset"

1. Hvordan vil du beskrive skildringa av liket i utdraget?

2. Hvordan er ordvalget i skildringa? Hvilken stemning skaper dette ordvalget?

3. Hvorfor tror du Zola har valgt å skildre liket på denne måten?

Les skildringa av den døde Karen i "Karens jul"

1. Sammenlikn skildringa av Karens og barnets død med skildringa av Camilles lik i Thérèse Raquin. Ser du noen likheter og/eller forskjeller?

2. Sammenlikn med andre elever i klassen og diskuter hva dere mener er forfatternes mål med disse skildringene.

Diskuter i plenum:

1. Hvilke likheter ser dere mellom "Karens jul" og Thérèse Raquin?

2. Hvordan skiller skildringene i disse to tekstene seg fra det du har lest av realister som for eksempel Henrik Ibsen og Alexander Kielland?

1. Les fagartikkelen om naturalismen (over).

2. Nå skal du sjekke din egen forståelse av fagartikkelen om naturalismen og de to litterære tekstene du har lest. Gjør det ved å skrive en kort tekst om naturalismen. I teksten skal du ha med de ufullstendige setningene under. Det blir din jobb å fullføre dem.
   
   Det er ikke lov å se på fagartikkelen om naturalismen mens du skriver, men du kan spørre medelever om hjelp om du står fast:

• Årsaken til at vi kaller naturalismen ei grein av realismen, er at ...

• Realistene og naturalistene hadde samme mål, nemlig å ...

• Vi kan se på naturalismen som ei råere utgave av realismen, fordi ...

• Et godt eksempel på denne råheten ser vi i Thérèse Raquin av Zola. Han skriver om ... Når han skildrer lik, bruker han ... Målet er å ...

• Amalie Skram er kanskje ikke like grotesk i detaljene som Zola, men i "Karens jul" skildrer hun ... Skrivestilen er ...

• Naturalistene valgte å skrive om andre karakterer fra andre miljøer enn realistene. Eksempelvis skildra naturalistene ..., mens realistene ...

• Alt i alt kan vi si at realistene og naturalistene ...

Sammenlikn "Karens jul" med Jan Kristoffer Dales novelle "Arbeidsnever".

Skram, A. (2019). Karens jul. (Opprinnelig utgitt 1892). Henta fra https://www.norgeshistorie.no/kilder/industrialisering-og-demokrati/K1556-Amalie-Skram%E2%80%93Karens-jul.html

Zola, É (1974). Thérèse Raquin. Oslo: Gyldendal. (Originalverket utgitt 1867.)