Hopp til innhold

Oppgaver og aktiviteter

Tolking og vurdering av sakprosa

Jonas Bakken forsker på retorikk og sakprosa. I videoen nedenfor forteller han om sakprosa og hvordan vi både kan tolke og vurdere tekstene. Han gir også en innføring i den retoriske situasjonen. Oppgavene under er knytta til filmen.

Oppgave 1: Din sakprosahverdag

  1. Hva slags sakprosatekster leser eller møter du i løpet av en helt gjennomsnittlig dag?

  2. Hva bruker du de forskjellige sakprosatekstene til?

  3. Plukk ut et par av de sakprosatekstene du møter i hverdagen. Stemmer forventningene du har til disse tekstene, med det Jonas Bakken omtaler som "lesekontrakten ved lesing av sakprosa"?

  4. Kan du – ved å bruke Bakkens definisjoner av lesekontraktene ved lesing av sakprosa og skjønnlitteratur – argumentere for om reklame er sakprosa eller ikke?

Oppgave 2: Virkelighetsbeskrivelser i sakprosa

Det er ikke alltid like lett å oppdage tekstenes beskrivelser av eller påstander om virkeligheten. Noen ganger kan opplysninger ligge "skjult", som for eksempel i denne setninga: "Han har slutta å drikke." Det er tydelig at det er snakk om en gutt eller mann, og at han har slutta å drikke. Men det krever mer tolking å forstå at "drikke" ikke betyr å innta væske, men å drikke alkohol. En annen ting teksten sier, men som er mer underforstått, er at han pleide å drikke.

Nedenfor finner du noen setninger fra ulike sakprosatekster. Hvordan beskriver de virkeligheten? Diskuter med én eller flere medelever.

  • I dagens verden trenger Norge et godt forsvar.

  • Kona mi spiller badminton.

  • Går det bedre på skolen?

Oppgave 3: Å tolke sakprosa

Del 1

  1. I filmen sier Jonas Bakken at sakprosa må tolkes, og at særlig lover krever mye tolking.

    • Hvis du tenker på sakprosatekster du møter i hverdagen din, hvilke syns du krever mest og minst tolking?

    • Kan du tenke deg hvorfor?

  2. Tolk beskjeden "badetøy forbudt" i de to ulike kontekstene nedenfor. Hvordan påvirker konteksten tolkinga av beskjeden?

    • restaurant

    • nudiststrand

Del 2

Bruk cirka ti minutter på å tolke utdraget fra sakprosateksten nedenfor for deg selv. Som hjelp til tolkinga kan du forsøke å svare på spørsmålene nedenfor:

Mine venner er hyklere.
Mine venner er blinde, dumme, ignoranter.
Mine venner later som om de bryr seg, men gir faen, alle som en.
Det går til helvete.
På grunn av mine venner.

  1. Hvordan forstår du teksten? Hvorfor?

  2. Hvordan opplever eller reagerer du på teksten?

  3. Det kommer ikke klart fram hva teksten egentlig handler om.

    • Hva kan teksten handle om?

    • Hvordan påvirker de ulike mulige temaene måten du tolker teksten på?

  4. Det står ikke hvem som har skrevet teksten.

    • Har du forslag til hva slags person som har skrevet teksten?

    • Hvordan påvirker de ulike mulige forfatterne måten du tolker teksten på?

  5. Hvordan opplever du personen som har skrevet teksten?

  6. Hva tror du forfatteren forsøker å oppnå? Fins det flere mulige alternativer?

Etter at du har jobba med teksten på egenhånd, kan du gå sammen med to–tre medelever og sammenlikne tolkningene.

  1. Finn ut hva dere tolka likt, og diskuter hvorfor dere tenkte likt.

  2. Finn ut hva dere tolka ulikt, og diskuter hvorfor dere tenkte ulikt.

  3. Klarer dere å bli enige om hva som er den mest sannsynlige tolkinga?

Oppgave 4: Å vurdere sakprosa

Å vurdere sakprosa handler i stor grad om å vurdere relevansen og troverdigheten ved det som blir sagt.

Oppdrag

Søk på "er egg sunt" i en søkemotor. Du kan også søke etter en annen påstand det verserer myter om eller er delte meninger om. Registrer minst fem av søketreffene på første side i søkeresultatene i skjemaet nedenfor. Fyll deretter ut skjemaet og vurder kildene slik eksempelet under viser.

Filer

Kildevurdering – eksempel
KildeHovedinnholdRelevans på en skala fra 0 til 3Hva styrker troverdigheten til kilden?Hva svekker troverdigheten til kilden?
nhi.noEgg kan være usunt i større mengder på grunn av kolesterolinnholdet.3

Norsk Helseinformatikk: NHI er veletablert, er størst i Norge på helseinfo, er kunnskaps- og forskningsbasert, kurser leger og helsepersonell, er beslutningsstøtte for leger og finnes også i svensk og tysk utgave.

Teksten: Informasjonen framstår forsknings- og faktabasert. Det blir referert til mer enn ett forskningsopplegg, faktaene kan etterprøves, og nettsiden har en egen knapp for "kvalitetssjekk". Teksten har uttalelser fra navngitte personer med relevant faglig ekspertise, framstår rådgivende heller enn befalende, drar forsiktige konklusjoner og inneholder ikke sjokkerende opplysninger eller opplysninger som strider mot det vi allerede veit eller trur.

Norsk Helseinformatikk: NHI er et privat foretak.

Teksten: Innholdet er mer enn to år gammelt.

matprat.no
sol.no

Oppgave 5: Den retoriske situasjonen

Del 1

  1. Hva er den retoriske situasjonen, og hvorfor er den nyttig, ifølge Jonas Bakken?

  2. Kan du komme på én eller flere retoriske situasjoner du har vært i i dag eller i går?

    • Når var du "avsender", og når var du "publikum"?

  3. Velg en av situasjonene du har vært i, og prøv å beskrive noen av de tvingende omstendighetene i situasjonen. Tvingende omstendigheter kan for eksempel være tidspunktet, tida eller plassen som kunne brukes, det konkrete stedet, sjanger og medium, situasjonen, personenes roller og relasjoner, holdninger og forventninger, tidligere hendelser og kulturelle normer og forventninger.

Del 2

I filmen eksemplifiserer Jonas Bakken ulike retoriske situasjoner med forslag om klassetur til København. Tenk deg at du har fått i oppgave å overbevise klassen om at København er et bra reisemål, og at du i tillegg har ansvaret for å overbevise lærerne senere. Du har 60 sekunder på deg i hver situasjon.

  1. Formuler det påtrengende problemet for de to retoriske situasjonene.

  2. Definer det retoriske publikummet i de to situasjonene. Gi en kort beskrivelse av hva det er relevant å vite om de ulike publikummene.

  3. Gjør greie for mulige tvingende omstendigheter ved de to situasjonene. Se eksempler i oppgava ovenfor.

  4. Skriv manus til de to appellene: ett for klassen og ett for lærerne. Hold deg til tida på 60 sekunder per appell.

Kilde

Mjønes, J. B. (2018, 15. oktober). Verden går til helvete. NRK. Henta i april 2022 fra https://www.nrk.no/ytring/verden-gar-til-helvete-1.14244374

CC BY-SASkrevet av Christian Lund.
Sist faglig oppdatert 19.04.2022

Læringsressurser

Vær kritisk!