Begrepsavklaring
Tøyninger og bevegelighetstrening er ikke helt det samme, selv om du utfører et leddutslag i begge tilfeller. Det kan være greitt å sette et skille mellom disse begrepene, med tanke på hvordan øvelsene gjennomføres.
Tøyning
Enkelte ønsker å gjøre noen tøyningsøvelser i oppvarmingsdelen for å forberede muskulatur og ledd på den aktiviteten som kommer. En bør da velge øvelser ut fra hva aktiviteten etterpå krever. Videre er det noen som bruker tøyningsøvelser som en avslutning på treningsøkta.
Bevegelighetstrening
Bevegelighetstrening er noe annet, det er en mer systematisk tøyning der målet og hovedaktiviteten er å øke leddutslaget. En må bruke stor kraft og hver enkelt øvelse må være langvarig. Bevegelighet er en egenskap som kan trenes.
Faktorer som bestemmer bevegelsesutslaget
For bedre å forstå hva bevegelighet er, skal vi se på noen faktorer som bestemmer bevegelsesutslaget. Det kan være store individuelle forskjeller i hvor mye en greier å presse leddet ut i ytterstilling. Noen er stive, andre er nærmest slangemennesker. Hva er det som gjør at vi kan være så forskjellige? Noen årsaker ligger i
- formen på knokler og ledd
- musklene omkring leddet
- andre forhold for eksempel temperatur, nervesystem, skader
Formen på knokler og ledd
Formen på de ulike leddene i kroppen er ulik. Noen har en form som tillater stor bevegelighet, for eksempel skulderleddet, mens andre tillater liten bevegelighet eks. fingerleddet.At knokler støter sammen og stopper leddutslag, er en begrensning som en normalt ikke kan fjernes.
Rundt leddet ligger bånd som fungerer som støtte. Båndene kan på denne måten være en begrensning for bevegeligheten. Hvis et ledd blir skadet har båndene en tendens til å forkorte seg, og bevegeligheten blir dårligere enn normalt. En skal imidlertid være forsiktig med å tøye båndene utover normal lengde da kan en ende med å få slarkeledd.
Musklene
Musklene gjør at vi kan bevege kroppen. Musklene ligger over leddene og fester seg til knoklene ved hjelp av sener. Bevegelsen styres fra nervesystemet og oppstår når musklene trekker seg sammen.
En muskel har utspring og feste på hver sin side av et ledd. Vi skiller mellom bøyemuskler og strekkemuskler. Når en bøyemuskel trekker seg sammen, bøyes leddet mellom utspring og feste. På motsatt side av leddet sitter en strekkemuskel. Når den trekker seg sammen, strekkes leddet ut.
Hva skjer i kroppen når vi tøyer ut?
Muskelen er omsluttet av bindevev som gjør den sterkere og mindre sårbar. Når vi drar i muskelen er det bindevevet vi tøyer, og dersom dette bindevevet settes på strekk over en viss tid, kan det bli forlenget. Bindevevet rundt muskelen blir lengre og bevegeligheten øker.
Andre forhold
- Spenningen i muskelen påvirker bevegelsesutslaget. En spent muskel er vanskeligere å tøye enn en avspent og avslappet muskel. Du bør forsøke å ha en så avslappet muskel som mulig. Innstillingen og konsentrasjonen hos den som tøyer har betydning for resultatet av treningen.
- Store muskler og mye fettevev er en faktor som begrenser bevegeligheten.
- Temperatur, klær og utstyr kan redusere bevegeligheten. Muskelen slapper bedre av i et varmt miljø og bevegeligheten vil da være større. Du bør passe på at du ikke har klær og utstyr som hindrer et normalt bevegelsesutslag.
- God oppvarming ser ut til å virke positivt: vevet blir mykere og mer tøyelig. Bindevevet varmes opp under aktivitet og det er lettere å tøye når du er varm.
- Kjønn og alder kan være en begrensende faktor. Generelt viser det seg at kvinner har større bevegelighet enn menn, og bevegeligheten går ned med stigende alder. Det betyr ikke at mennesker ikke kan øke sin bevegelighet med trening. Har du et høyt aktivitetsnivå har du også generelt større bevegelighet.
Av de faktorene som er nevt over, er det musklene som først og fremst hemmer leddbevegelsene. Denne faktoren er trenbar - bevegelsesutslaget kan økes gjennom rolige bevisste treninger der vevet holdes utspent en tid.