Syrer og baser
Tidligere ble stoffer klassifisert som syrer hvis de smakte surt. Stoffer som kunne fjerne den sure smaken, var baser. I dag er det vanlig å skille mellom syrer og baser ut fra hvordan de oppfører seg på molekylnivå:
En syre er et stoff som kan avgi H+.
En base er et stoff som kan motta H+.
Mange syrer er vanlige i naturen og viktige i mange prosesser i kroppen. Syrer brukes også mye i kosmetikk og matvarer, men da blir syrene vanligvis framstilt industrielt.
Syrer som stammer fra organisk materiale, kalles organiske syrer. Felles for disse er at de inneholder karbon. Sitronsyre og eplesyre er vanlige i frukt og bær. Eddiksyre dannes når eddiksyrebakterier bryter ned etanol, og melkesyre dannes blant annet når melkesyrebakterier bryter ned melkesukker i yoghurt og surmelk.
I likhet med syrer har baser mange ulike bruksområder, men basene smaker bittert og er ikke så vanlige i matvarer. Baser brukes ofte i rengjøringsmidler, fordi de hjelper til med å løse opp fettstoffer, karbohydrater og proteiner.
Baser føles glatte og såpeaktige hvis du får dem på hånda. Basene spalter proteiner i huden, og det skjer en forsåpingsprosess (se ramme).
Baser i kroppen vår
Blodet vårt er svakt basisk. I blodet finnes det stoffer som reagerer med sure H+-ioner som dannes ved ulike prosesser i kroppen, og nøytraliserer dem. Slik kan pH-en i blodet holdes stabil.
Laktat er en base som dannes i musklene våre hvis tilførselen av oksygen ikke er stor nok. Hvis laktat tar seg til H+, får vi melkesyre.
Siden syrer avgir H+-ioner og baser mottar H+-ioner, vil syrer og baser motvirke effekten av hverandre. H+-ioner som et syremolekyl gir fra seg, kan tas opp av et basemolekyl.
Hvis du lar ei flaske rødvin stå framme uten kork, vil det etter hvert oppstå ei sur lukt. Bakterier omdanner etanol i rødvinen til eddiksyre (etansyre) ved hjelp av oksygen fra lufta.
Eddiksyre (CH3COOH) og alle andre organiske syrer har ei karboksylgruppe (–COOH). H+ i denne gruppa kan avgis i en syre-base-reaksjon på samme måte som H+ i andre syrer.
