Hopp til innhold
Læringssti

Du er nå inne i en læringssti:
Lag en nyhetssak

Fagartikkel

Nyhetskriterier

Pressen er alltid på jakt etter spektakulære avsløringer og oppsiktsvekkende nyheter. Journalisten må vite hva som gir en sak nyhetsverdi. Nyhetskriteriene beskriver hva som kjennetegner nyheter.

En nyhet kan beskrives som noe som nettopp har skjedd eller noe vi nettopp har fått vite om. En journalist må ha kunnskap om hvilke hendelser som skal prioriteres og bli til nyhetssaker. For at saken skal ha nyhetsverdi må den være aktuell for publikum, og en hendelse har nyhetsverdi når den får oppmerksomhet i pressen.

Tenk over

Hva løfter en sak fra å være en ordinær hendelse til å bli en nyhetssak?

Nyhetskriterier

Noen ganger kan det være vanskelig å vite hvilke hendelser som har nyhetsverdi. Nyhetskriteriene kan være til god hjelp for journalisten når saker skal prioriteres. Nyhetskriteriene beskriver hva som kjennetegner nyheter. En sak med høy nyhetsverdi er gjerne basert på minst to av disse kriteriene.

Forkortelsen KVEISA kan hjelpe deg å huske kriteriene

K for konflikt
V for vesentlighet
E for eksklusivitet
I for identifikasjon og nærhet
S for sensasjon
A for aktualitet

Konflikt

Konflikt er et sentralt nyhetskriterium. Konflikter og uenighet skaper ofte oppmerksomhet og interesse. Tydelige konflikter er viktig i nyhetssaker. Journalister er derfor ofte på jakt etter motsetninger og klare fronter når de velger saker. Tydelige konflikter kan også gjøre vanskelige saker enklere å forstå for publikum.

Vesentlighet

En sak bør være vesentlig og viktig for publikum. Saker med fokus på de politiske partiene i forkant av et stortingsvalg er viktig for norske borgere. For at demokratiet vårt skal fungere er innbyggerne avhengig av informasjon. Nyheter som bidrar til at folk kan ta veloverveide valg, er vesentlig og viktig for mange. Vesentlighet blir ofte regnet som det viktigste nyhetskriteriet og kan knyttes til pressens samfunnsoppdrag.

Eksklusivitet

Hvis en journalist er alene om en sak, blir denne saken gjerne prioritert foran hendelser som flere medier dekker. Eksklusivitet er viktig. Dersom en journalist har fått tak i en sak som ingen andre medier har oppdaget, blir dette gjerne slått stort opp.

Identifikasjon og nærhet

Hvis vi kan identifisere oss med saken, blir ofte nyheten interessant for oss. Saker vi blir følelsesmessig berørte av, regnes ofte som gode nyhetssaker. Nærhet er viktig. Vi opplever noen nyheter som nære, både personlig, geografisk og kulturelt. Journalisten jakter ofte på en god "case" – en person som kan fronte saken og som publikum kan identifisere seg med. Konkrete personer er ofte lettere å identifisere seg med enn abstrakte prosesser.

Sensasjon

Sensasjonelle nyheter fanger oppmerksomheten, noe oppsiktsvekkende har skjedd. Det klassiske eksemplet i journalistikken er at nyheten ”Hund biter mann” har lav nyhetsverdi, mens derimot overskriften "Mann biter hund” overrasker og vekker interesse. Pressen er ofte på jakt etter det uvanlige og spesielle.

Aktualitet

For at en hendelse skal ha nyhetsverdi må den være aktuell. For journalister er det viktig å være først ute med nyheter. Nyheter er ferskvare. Aktuelle saker handler om noe nytt eller om noe som fram til nå har vært ukjent.

Nyhetsterskel

Selv om en hendelse tilfredsstiller flere av nyhetskriteriene, blir det ingen nyhetssak dersom den ikke kommer over nyhetsterskelen. Nyhetsterskelen er en grense som avgjør om en sak har nyhetsverdi eller ikke. Denne terskelen varierer fra dag til dag og fra redaksjon til redaksjon.

Hvis det skjer en dramatisk ulykke med mange døde og sårede mennesker, vil dette dominere nyhetsbildet – nyhetsterskelen blir høy. Det blir mindre plass til mindre dramatiske nyheter. Midt på sommeren, i fellesferien, er det ofte lite som skjer. Da trenger redaksjonen stoff, og journalistene lager gjerne oppslag om mindre viktige hendelser. Nyhetsterskelen er lav.

Les denne nyhetssaken fra Dagbladet

Hagl store som grapefrukt - 18 til sykehus i Italia

Hvilke nyhetskriterier kan du knytte til saken?

CC BY-SA 4.0Skrevet av Eva Sophie Wolff-Hansen.
Sist faglig oppdatert 18.10.2019