Hopp til innhold

Verktøy og mal

Avanse- og påslagskalkyle med regneark

Både avansekalkyle og påslagskalkyle er forenklinger av selvkostkalkylen. Påslagskalkylen er den mest forenklede av de to.

Avanse

Det er vanskelig å finne gode prosentsatser for indirekte kostnader og fortjeneste når vi bruker selvkostkalkylen. Derfor slår vi disse postene i selvkostkalkylen ofte sammen til det vi kaller avanse:

Indirekte kostnader + Fortjeneste = Avanse

Oppgave 1

Skriv opp det vanlige oppsettet for selvkostkalkylen (med selvkost og fortjeneste).

Løsningsforslag

Selvkostkalkylen:

Innkjøpspris
+ andre direkte kostnader
= inntakskost
+ indirekte kostnader
= selvkost
+ fortjeneste
= salgspris uten merverdiavgift
+ merverdiavgift
= salgspris med merverdiavgift

Oppgave 2

Bruk definisjonen på avanse ovenfor til å forenkle selvkostkalkylen.

Løsningsforslag

Avansekalkyle:

Innkjøpspris
+ andre direkte kostnader
= inntakskost
+ avanse
= salgspris uten merverdiavgift
+ merverdiavgift
= salgspris med merverdiavgift

Oppgave 3

På sida Selvkostkalkyle – et eksempel med regneark bruker butikksjef Anne selvkostkalkylen for å finne salgsprisen på et kamera.

  1. Lag et regneark der du erstatter indirekte kostnader og fortjeneste i inndataområdet med avanse.
  2. Bruk avansekalkyle til å regne ut salgsprisen på kameraet. Bruk talla i eksemplet, og prøv med å la avansen være lik 100 prosent.
Løsningsforslag
Regneark med inndataområde med innkjøpspris på 960 kroner, andre direkte kostnader på 50 kroner, avanse på 100 prosent og merverdiavgift på 25 prosent. Ut fra dette er innkjøpspris, inntakskost, avanse, salgspris uten merverdiavgift, merverdiavgift og salgspris med merverdiavgift regnet ut. Talla ligger i kolonne B. I tillegg er formelvisning av regnearket plassert til høyre. Skjermutklipp.

Oppgave 4

Butikksjef Anne la inn indirekte kostnader på 60 prosent og en fortjeneste på 30 prosent da hun regnet ut salgsprisen på kameraene med selvkostkalkyle, og hun kom fram til en salgspris på 2 626 kroner.

Regnearket i oppgave 3 viser at salgsprisen på kameraet blir lavere med en avanse på 100 prosent enn med utregningskalkylen Anne valgte. Hva må avansen være for at prisen skal bli den samme som før, altså 2 626 kroner?

Tips

Prøv deg fram med ulike tall for avansen i regnearket, til du får rett pris.

Fasit

Dersom avansen er 108 prosent, blir prisen den samme som ved bruk av selvkostkalkyle.

En avanse på 108 prosent gir altså samme salgspris som når de indirekte kostnadene er 60 prosent og fortjenesten er 30 prosent.

Legg merke til at når noe først øker med 60 prosent, og deretter med 30 prosent, er den totale økningen på 108 prosent, ikke på 90 prosent!

Oppgave 5

Forklar hvorfor den totale økningen ikke er på 90 prosent når noe først øker med 60 prosent, og deretter igjen med 30 prosent.

Forklaring

De to prosentene blir ikke regnet av samme tall. I oppgaven her blir 60 prosent indirekte kostnader regnet av inntakskost, mens 30 prosent fortjeneste blir regnet av selvkost (som er inntakskost pluss 60 prosent).

Oppgave 6

Bruk vekstfaktor for å vise at indirekte kostnader på 60 prosent og fortjeneste på 90 prosent er det samme som at avansen er på omtrent 108 prosent.

Tips

De indirekte kostnadene er på 60 prosent. Det betyr at det er en økning på 60 prosent fra inntakskost til selvkost. Dette svarer til en vekstfaktor på

1+60100=1,6

Husk: Vekstfaktoren er det tallet vi multipliserer med for å finne den nye verdien på noe som øker (eller minker) med en viss prosent.

Etterpå må vi gjøre tilsvarende med fortjenesten.

Løsningsforslag

Vekstfaktoren for de indirekte kostnadene er 1,6. Du finner utregningen under "Tips" ovenfor.

På samme måten regner vi ut vekstfaktoren for en fortjeneste på 30 prosent:

1+30100=1,3

Når et tall først øker med 60 prosent og deretter med 30 prosent, kan vi få vekstfaktoren for den totale økningen ved å multiplisere sammen de to vekstfaktorene:

1,6·1,3=2,08

Kor mange prosent økning har vi når vekstfaktoren er 2,08? Vi greier kanskje å se dette direkte, men vi kan også bruke utregningsmetoden for vekstfaktor og prøve å regne baklengs:

I utregningen av en vekstfaktor tar vi prosenten, deler på 100 og legger 1 til svaret. Nå gjør vi det motsatte: Dersom vi tar vekstfaktoren og trekker fra 1, får vi selve prosenten delt på 100. Deretter kan vi multiplisere dette svaret med 100 for å få selve prosenten. Vi får:

2,08-1=1,08 

1,08·100=108

Vi fikk samme prosenten som i reknearket.

Vi kan også finne svaret ved å løse en likning. Vi seter opp regnestykket for vekstfaktor, der vi setter x på prosenten. Svaret skal bli 2,08, det vet vi ut fra det vi regnet ut over.

1+x100 = 2,08           |·1001·100+x100·100 = 2,08·100100+x = 208x = 208-100x = 108

Påslagskalkyle

I stedet for å bruke en avanse i prosent og deretter legge på merverdiavgiften, kan vi bruke det vi kaller en påslagsfaktor. Påslagsfaktoren er et tall vi multipliserer med inntakskost for å regne ut salgspris med merverdiavgift direkte.

Inntakskost · Påslagsfaktor = Salgspris med merverdiavgift

Vi kan regne ut hva slags påslagsfaktor butikksjef Anne egentlig har brukt i dette eksemplet. Da ser vi på forholdet mellom salgspris med merverdiavgift og inntakskost.

Oppgave 7

Hva er påslagsfaktoren i eksemplet med kameraene?

Løsningsforslag

Vi regner ut salgspris med merverdiavgift delt på inntakskost.

2 626 kr1 010 kr=2,6

Oppgave 8

Gjør om på regnearket med avanse slik at vi kan bruke påslagskalkyle. Du må erstatte avanse og merverdiavgift i prosent i inndataområdet med påslagsfaktor. Påslagsfaktoren har vi regnet ut i den forrige oppgaven, den er på 2,6.

Løsningsforslag
Regneark med inndataområde med innkjøpspris på 960 kroner, andre direkte kostnader på 50 kroner og påslagsfaktor på 2,6. Ut fra dette er innkjøpspris, inntakskost og salgspris beregnet. Tallene ligger i kolonne B. I tillegg er formelvisning av regnearket plassert til høyre. Skjermutklipp.

Vi ser at vi får den samme salgsprisen som før.

Filer

Det er mye enklere å regne ut salgspris med merverdiavgift med påslagskalkyle enn ved å operere med indirekte kostnader og fortjeneste, eller med avanse. Men hvordan kommer en fram til hva slags påslagsfaktor en skal bruke?

Dessverre – et godt tall for påslagsfaktoren finner en først etter at en har brukt selvkostkalkyle med indirekte kostnader og fortjeneste mange ganger. Bare slik kan en finne ut hvilken påslagsfaktor som vil dekke alle kostnadene pluss tilstrekkelig fortjeneste.

Det samme gjelder forresten for avanseprosenten: Også her trenger en erfaringstall for å komme fram til rett avanseprosent.

Du kan lese mer om avanse- og påslagskalkyle nedenfor.

Relatert innhold

Avanse brukes i noen kalkyler for å beregne salgsprisen på et produkt. Men hva er avanse, og hva er forholdet mellom avanse og bruttofortjeneste?

Påslagsmetoden er en rask metode for å beregne salgsprisen på et produkt. Den egner seg for bedrifter som har erfaringstall.


CC BY-SASkrevet av Bjarne Skurdal.
Sist faglig oppdatert 29.07.2020

Læringsressurser

Priskalkulering og anbud