Inndeling av gulvbord og flis
Vanlig furugulv legges vanligvis tett i tett. Da er det ingen avstand mellom bordene som vi kan bruke til justering for å få et helt antall bord slik vi gjør med for eksempel tømmermannskledning.
🤔 Tenk over: Hva gjør vi da?
Vi må ha kontroll på leggingen av gulvbordene. På illustrasjonen til venstre nedenfor er det startet med et helt gulvbord til venstre, og da blir det siste gulvbordet veldig smalt. Resultatet blir penest hvis vi klarer å starte og slutte leggingen med bord som er like brede. Da får vi det vi kaller symmetri, som i vår sammenheng betyr at noe er likt på begge sider. Vi bør i tillegg sørge for at det første og siste bordet ikke er smalere enn en halv bordbredde. Dette har vi gjort på illustrasjonen nedenfor til høyre.
Vi ser på et eksempel der et furugulv med gulvbord med bredde 110 mm skal legges vinkelrett på en vegg som er 1 670 mm lang, se tegningen.
Først må vi finne ut hvor mange hele gulvbord det er plass til. Da må vi finne ut hvor mange "110 mm" det er plass til på 1 670 mm, og det gjør vi ved å dele.
Dette betyr at det er plass til 15 hele bord pluss et smalt bord der bredden er 0,18 av bordbredden. Da har vi omtrent samme situasjon som på venstre side på illustrasjonen over og som vi vil unngå. For å få et symmetrisk bordleggingsmønster som på høyre side på illustrasjonen over og samtidig unngå å måtte bruke smale bord til slutt, går vi ned til 14 hele bord i stedet for 15. 14 hele bord tar
av lengden av veggen. Da er det igjen
Denne plassen fordeler vi på det første og det siste bordet, som begge må kløyves slik at de får bredden
I praksis starter vi gulvleggingen med et bord som vi kløyver ned til 65 mm. Da skal vi i teorien kunne avslutte med et bord på 65 mm. I praksis skal det litt til å ende opp med nøyaktig 65 mm til slutt siden bordene kan variere litt i bredde, og vi klarer kanskje ikke alltid å legge dem helt tett i tett.
Symmetrisk flislegging
Bildet over viser hvordan veggflisene på to av veggene i et toalettrom er lagt.
🤔 Tenk over: Hva er hovedforskjellen på måten flisene er lagt på, på de to bildene?
Flisleggingen på det nederste bildet er symmetrisk, som her betyr at start- og sluttflisene er like store. Når vi legger flis, vil det nesten alltid være penest om vi sørger for at flisleggingen blir symmetrisk. Dette er helt tilsvarende som i eksempelet med gulvlegging over.
Som ved gulvleggingen over bør flismønsteret være slik at start- og sluttflisa ikke er mindre enn ei halv flis. Vi kan beregne dette på flere måter. Her velger vi å ta utgangspunkt i midten på veggen siden vi kan velge å starte limingen av flisene hvor vi vil, i motsetning til når vi legger gulvbord. For at mønsteret skal bli symmetrisk, har vi to alternativer:
enten plassere en fuge på midten av veggen (øverst på skissen nedenfor)
eller plassere midten av ei flis på midten av veggen (nederst på skissen nedenfor)
Dersom vi velger en av disse, vil de to flisene på enden, start- og sluttflisa, bli like store. I første omgang må vi derfor avgjøre hvilket av de to alternativene vi skal bruke. Da velger vi det alternativet som gjør at start- og sluttflisa blir større enn ei halv flis. For å bestemme det kan vi regne ut hvor mange hele fliser det blir plass til.
Beregninger
Vi skal legge flis som måler 25 x 25 cm på en vegg som er 2,4 m lang. Fugene mellom flisene skal være 4 mm, og vi regner én fugebreddes avstand mellom start- og sluttflisa og hjørnene. Vi må huske på å ta med fugebredden når vi skal regne ut antall fliser, siden det til hver flis er én fuge.
Vil vi være veldig nøyaktige, kan vi trekke én fugebredde fra totallengden på veggen siden det er én fugebredde mer enn antall fliser på grunn av at det skal være en fugebredde ytterst i begge ender av veggen. På grunn av fugene mellom flisene må vi inkludere fugebredden når vi skal regne ut antall hele fliser.
Vi kan regne slik:
Vegglengde minus én fugebredde:
Flisbredde pluss fugebredde:
Antall hele fliser blir da hvor mange 254 mm det er plass til på 2 396 mm:
Det går derfor 9 hele fliser på veggen. Resten utgjør 0,43 av ei hel flis, det vil si noe mindre enn ei halv flis, som skal fordeles på start- og sluttflisa. For å unngå å få så smal start- og sluttflis går vi derfor ned én på antall hele fliser og bruker 8 hele fliser.
Nå kan vi regne ut hva bredden på start- og sluttflisa blir ved å finne ut hvor stor plass 8 hele fliser inkludert fugebredde tar.
Resten av veggen blir
Dette skal fordeles på to fliser: start- og sluttflisa inkludert fuger:
Til slutt må vi trekke fra fugebredden. Bredden på start- og sluttflisa blir
Vi observerer at dette er mer enn ei halv flis, som det skulle bli.
Nå har vi beregnet flisene. Dersom vi starter å legge flis fra midten på veggen, må vi først finne ut om det skal være en fuge eller ei flis midt på veggen.
🤔 Tenk over: Blir det ei flis eller en fuge på midten? Tegn ei flisrekke og marker hvor midten er.
🤔 Tenk over: Dersom vi hadde valgt å bruke 9 hele fliser, hvordan skulle vi ha startet på midten da?
Vi kan oppsummere dette slik:
Dersom antallet hele fliser vi skal bruke, er et partall (2, 4, 6, ...), blir det en fuge midt på veggen.
Dersom antallet hele fliser vi skal bruke, er et oddetall (1, 3, 5, ...), blir det ei flis midt på veggen.
Kontroll av beregningene
Vi kan kontrollere resultatet ved å legge sammen bredden av alle flisene og alle fugene og mellomrommene. Da skal svaret bli lik lengden av veggen. Vi får
Beregningene stemmer.