Valg av operativsystem

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Microsoft

Styring av maskinvare foregår ved at hver enkelt maskinvarekomponent har en driver som er kontrollert av operativsystemet. Dermed trenger hverken brukeren eller annen programvare å tenke på hva slags komponent som brukes. Et enkelt eksempel kan forklare dette: Brukeren ber om å få lagret en fil til harddisken, og operativsystemet tar seg av kommunikasjonen med harddisken via en harddiskkontroller. For brukeren eller programvaren merkes det ikke hvilken type harddisk eller harddiskkontroller som står i maskinen.

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-NC-SA

Bilde: Espen Sjølingstad Hoen

Grensesnittet for brukere kalles brukergrensesnitt, på engelsk User Interface eller forkortet UI. All kommunikasjon mellom maskin og bruker går via dette. De fleste operativsystemer for personlige datamaskiner har et grafisk brukergrensesnitt (GUI). På serversiden er det derimot ganske vanlig å kun ha et tekstbasert brukergrensesnitt.

Operativsystemer finnes i et utall varianter og i en rekke enheter. En smart-TV, en mobiltelefon, en ruter, en datamaskin og et moderne ventilasjonssystem trenger alle et operativsystem.

Av de mest kjente operativsystemene i dag har vi Windows-familien fra Microsoft, BSD-baserte operativsystemer (blant annet OSX og iOS fra Apple), Linux-baserte operativsystemer og UNIX-baserte operativsystemer. Utviklingen av operativsystemer er en komplisert historie. Man kan kalle både OSX, BSD-variantene og Linux-variantene for UNIX-lignende operativsystemer.

Mer om UNIX på Wikipedia.

Microsoft har hatt stor suksess med sin Windows-familie, særlig når det gjelder personlige datamaskiner. Gode avtaler med maskinvareprodusentene gjør at en stor andel av personlige datamaskiner leveres med Windows ferdiginstallert fra butikken.Nær sagt alle maskinvareleverandørene leverer drivere til Windows. En annen fordel er at Windows-familien er kjent for å støtte mye programvare. Ulemper med operativsystemer fra Windows-familien er at de er forholdsvis ressurskrevende og ikke så fleksible som enkelte brukere ønsker. De er også særlig utsatt for skadeprogrammer i stor grad på grunn av at så mange bruker nettopp disse operativsystemene.
Microsoft leverer også operativsystemer for mobiltelefoner og tjenere (servere).

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY

Bilde: thoroughlyreviewed.com

Apple leverer to greiner med operativsystemer: OSX for datamaskiner og iOS for mobiltelefoner og nettbrett. Disse er i utgangspunktet BSD-baserte operativsystemer, men på grunn av at de stadig endres og har en betydelig markedsposisjon, fortjener de en egen omtale her. Fordelen med operativsystemene fra Apple er at de er enkle å bruke, og at de fungerer svært stabilt på enhetene de leveres på. Ulempene er at de er lite fleksible, og at de støtter kun en liten del av maskinvaren som finnes på markedet. Både fordelene og ulempene er et resultat av at Apple sine operativsystemer leveres sammen med helt spesifikk maskinvare. Andre BSD-baserte operativsystemer benyttes i en del servere og til rutere og andre integrerte systemer. Det er naturlig å tenke at Apple jobber med å få ett samlet operativsystem.

Mer om BSD-baserte operativsystemer på Wikipedia.

Linux er ikke et operativsystem. Det er en operativsystemkjerne som fritt kan brukes og endres. Dette har resultert i et utall varianter av Linux-baserte operativsystemer. Aller mest kjent av disse er per i dag mobil- og nettbrettoperativsystemet Android. For personlige datamaskiner er Ubuntu, Mint, Debian og Fedora noen få av de mest kjente.

Linux-baserte operativsystemer er svært utbredt på tjenersiden, spesielt på grunn av nettjenerapplikasjonen Apache. Fordelene med Linux-baserte operativsystemer er at de er svært fleksible, støtter mye maskinvare og i utgangspunktet krever lite ressurser. Dette er årsaken til at Linux-baserte operativsystemer er populære i dedikerte maskiner som ventilasjonsstyringssystemer, låsstyringssystemer, rutere og annet. De er også i utgangspunktet gratis (det finnes betalversjoner). Ulempene er at de ikke støtter en del populær programvare, og at mange versjoner er vanskelige å bruke. Det kan i tillegg være vanskelig å finne drivere til ulike komponenter, for eksempel til webkameraer.

Valg av operativsystem henger sammen med valg av maskinvare. Er maskinvaren gitt, eller skal det kjøpes ny? Hva slags funksjonalitet er man ute etter? Hvem er det som skal bruke operativsystemet? Hvilket miljø skal operativsystemet inn i? Er det spesifikk programvare som skal benyttes av brukeren? La oss se på et par eksempelsaker:

1. Man skal installere programvare på en ruter eller sette opp en eldre datamaskin som en ruter. Valget vil være rimelig enkelt: Linux- eller BSD egner seg best.
2. En grafisk designer som bruker programmet Adobe Photoshop i arbeidet sitt, trenger en ny datamaskin. Valget vil stå mellom Windows og OSX fordi disse operativsystemene er de eneste som støtter Photoshop på en skikkelig måte. Brukerens personlige mening og budsjett vil være avgjørende for valget.
3. En liten bedrift har behov for at brukerne skal kunne surfe på Internett og drive med enkel tekstbehandling. Firmaet er i oppstartsfasen og ønsker å bruke minst mulig penger på IKT. Det vil ofte være tilstrekkelig for denne bedriften å ha en nettleser og å bruke nettbaserte løsninger som Google Docs, Office365 eller lignende. I så fall vil en enkel Linux-variant og billig maskinvare passe. Det kan være lurt å satse på maskinvare som har vært på markedet en stund, da disse støttes av flest operativsystemer.
4. En bedrift trenger en webtjener. En kjent Linux-variant med Apache, MySQL og PHP vil være et naturlig alternativ. Men dette er avhengig av hvilket kodespråk og behov man har. Microsoft.NET har også noen fordeler.
5. En datamaskin skal kjøpes inn til en fylkeskommune som bruker et Windows-domene. En Windows-variant som støtter domenet, er et naturlig valg.