Stamceller er kilden til fornying

Hvert sekund dør flere tusen celler i kroppen, men i en frisk kropp blir de umiddelbart erstattet med nye celler. Det er stamcellene som produserer alle de nye spesialiserte kroppscellene, for eksempel muskel-, blod-, hud-, tarm- og nerveceller. Stamcellene blir også omtalt som umodne celler, siden de ikke er spesialiserte.

Cellene i et embryo på 8-cellestadiet er totipotente og har samme utviklingsevne som en befruktet eggcelle. Når cellene i embryoet deler seg videre, mister de evnen til å danne morkake. De kan imidlertid fortsatt danne alle andre typer celler og kalles derfor pluripotente.

Etter hvert som delingen fortsetter, blir cellene mer spesialiserte, og de blir til multipotente stamceller.
Det er slike stamceller fødte mennesker har i alle organer. Vi har forholdsvis få stamceller, men det er disse som sørger for å fornye oss hele tida.

I tillegg til å lage nye celler kan stamcellene også kopiere seg selv og danne nye identiske stamceller. De ser ut til å ha «evig liv».

I hvert eneste organ i kroppen har vi stamceller som sørger for at det stadig blir lagd nye celler som erstatter slitte og gamle celler. Forskere jobber med stamceller i håp om å kunne bruke dem til å reparere skader og stoppe sykdommer i hjerne, hjerte og andre organer, blant annet Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom, hjerteinfarkt, slag, diabetes og revmatisme.

Nå er stamcellebehandling (beinmargstransplantasjon) en viktig del av behandlingen ved flere kreftformer, medfødt immunsvikt og enkelte andre sykdommer. Man har også klart å produsere ny hud til transplantasjon ved å bruke stamceller fra pasienten. Stamcelleforskere jobber blant annet med metoder for å «dyrke» og erstatte skadet vev, og kanskje bygge opp nye organer.

Foreløpig drives det mest med grunnforskning. Det innebærer at forskerne jobber med å forstå hvordan stamcellene fungerer, og for å finne måter å kontrollere celledeling på.
Anvendt forskning går ut på å finne metoder som kan brukes i medisin eller industri.

Stamceller ble identifisert i 1998, og nyheten om at disse kunne omprogrammeres til alle typer celler, fikk mye oppmerksomhet. Det økte tilgangen til stamceller for forskningen betraktelig.

Dette skapte store forventninger om en medisinsk revolusjon og skreddersydde behandlinger, men det store gjennombruddet lar vente på seg.

Det er ofte langt mellom forskning og behandling av pasienter, selv om det er gjort flere vellykkede forsøk med transplantasjoner og ulike behandlinger.

Det skjer mye nytt som gir håp om trygge behandlingsmetoder:

• Det dyrkes miniorganer for å studere sykdommer og teste ut medisiner.
• Nye behandlingsformer mot sykdommer som kreft og nervesykdommene ALS og MS testes på omprogrammerte celler.
• Organer blir framstilt ved hjelp av 3D-skrivere.
• Hudceller gjøres om til stamceller – såkalte iPS-celler – ved å aktivere og deaktivere gener.
• Man kan foreta terapeutisk kloning ved å dyrke vev av pasientens egne stamceller (iPS-celler).
• Man kan lage egg- og sædceller i laboratoriet.
• Det går an å opprette en stamcellebank med kjente vevstyper for å unngå avstøting hos mottakeren ved transplantasjon.
• Kloning: Det mest oppsiktsvekkende er kanskje at noen forskere hevder å ha funnet pluripotente stamceller i kroppsvev, og at de kan bli totipotente ved stress. Det vil si at de kan gi opphav til et helt individ som er identisk med det cellen kom fra. Forskerne bak prosjektet understreker at målet ikke er å klone mennesker, men å danne vev som kan brukes i forskning og behandling. Ingen har imidlertid klart å gjenskape forsøket.