Solstråler, IR-stråling og stråling med lavere energi
Noen typer ikke-ioniserende stråling er skadelige for levende vev. Både infrarød stråling (varme) og synlig lys kan gi brannskader dersom intensiteten blir høy nok, som når vi brenner oss på en vedovn eller blir solbrente. Et annet eksempel på dette er strålingen i en mikrobølgeovn, som koker maten på kort tid.
El-overfølsomhet?
Noen mener at de reagerer på stråling fra trådløse nettverk, magnetiske felt, mobiltelefoner og andre elektriske apparater og definerer dette som el-overfølsomhet. De rapporterer blant annet om hudproblemer og tretthet.
Vitenskapelig forskning har ikke klart å dokumentere eller forklare slike sammenhenger mellom lavenergetisk stråling (lavere enn mikrobølger) og slike symptomer som påvirker helsa vår.
Er det grunn til å frykte 5G-nettet?
Prøv å finne informasjon om 5G-nettet på ulike nettsider. Se etter motstridende opplysninger, og sorter informasjonen i 1) kilder du stoler på, og 2) kilder du er skeptisk til.
Diskuter i klassen, og begrunn argumentene dine.
Stråling fra mobiltelefoner
Siden mobiltelefoner har blitt en så stor del av hverdagen vår, har man forsket mye på mulige sammenhenger mellom bruk av mobiltelefon og kreft i hjernen.
Ei ekspertgruppe konkluderer med at det ikke er vitenskapelig grunnlag for å si at de svake elektromagnetiske feltene rundt mobiltelefoner og annet sendeutstyr gir helseskader.
Det er en liten usikkerhet knyttet til høy eksponering over lang tid, spesielt ved lange samtaler med mobilen inntil øret i områder med dårlig dekning, fordi strålingen da blir sterkere. Man ønsker derfor fortsette forskningen, men ekspertene mener at det er lite sannsynlig at lang tids bruk av mobiltelefon gir helserisiko som vi ikke kjenner i dag.
Artikkel hos Lommelegen: Stråling fra mobiltelefoner – er det helseskadelig?
Høyspentlinjer
Høyspentlinjer forårsaker lavfrekvente elektromagnetiske felt. Mange er urolige for at disse kan gi negative helseeffekter. Omfattende internasjonal forskning har ikke dokumentert dette, bortsett fra en mulig økt risiko for leukemi hos barn som vokser opp i boliger nær høyspentlinjer.
Det er også blitt hevdet at elektromagnetiske felt fra høyspentlinjer kan forårsake spontanaborter og misdannelser, depresjon, selvmord, og «el-overfølsomhet» (hud- og øyeproblemer, hodepine). Men det finnes ikke forskning som dokumenterer dette.
Dagslyslamper og lysterapi
Det er mange positive effekter knyttet til ikke-ioniserende stråling. Synlig lys er jo noe vi utsettes for hele tida, og som vi alle føler har en positiv effekt på humøret!
I lysterapi drar man dette enda lenger. Ved å bruke dagslyslamper på riktig tidspunkt av døgnet ønsker man å stimulere døgnrytmen til å stemme bedre med døgnets 24 timer. Dette skal hjelpe mot søvnproblemer. I tillegg finnes det forskning som viser at det kan ha en positiv effekt på depresjon, og for mange er dagslyslamper til god hjelp i mørketida.
Artikkel hos forskning.no: Hvitt lys som hjelper mot det meste
Sollys og vitamin D?
En annen viktig og positiv effekt av sollys er at vitamin D blir produsert når vi får sollys på huden. Vitamin D har en dokumentert gunstig effekt på beinmassen i skjelettet.
I tillegg har studier vist at vitamin D kan ha en positiv effekt på en lang rekke andre sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes, men her er det ulike syn blant forskerne.
Et dilemma er at det er UV-B-delen av sollyset som sørger for produksjon av vitamin D. Det er nemlig de samme strålene som forårsaker hudkreft.
Artikkel hos Folkehelseinstituttet om soling: Ti ting du bør vite om soling
Tenk gjennom og diskuter
Søk opp informasjon fra flere kilder om ett eller flere av temaene over. Kan du finne motstridende informasjon? Klarer du å sortere ut kilder som mer eller mindre troverdige? Begrunn!
Kilder
Alexander, J., Brunborg, G., Feychting, M., Forsberg, E. M., Gismervik, S., Haanes, J. V., Hamnerius, Y., Hannevik, M., Heimdal, P. E., Hillert, L., Klæboe, L., Kristensen, P., Moen, B., Oftedal, G., Tynes, T. & Langeland, B. T. (2012). Svake høyfrekvente elektromagnetiske felt – en vurdering av helserisiko og forvaltningspraksis (Rapport 2012:3). Folkehelseinstituttet. https://www.fhi.no/globalassets/2012-3_mobilstraling
Levy, F. E. S. (2020, 21. desember). El-overfølsomhet. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/el-overfølsomhet
Kreftforeningen. (u.å.). Stråling fra mobiltelefoner, sendemaster og trådløst nett. Hentet 21. september 2022 fra https://kreftforeningen.no/forebygging/straling-fra-mobiltelefoner-sendemaster-og-tradlost-nett/