Blod og blodårer

Den største arterien går ut fra hjertet og kalles aorta. Aorta har tykke, muskuløse vegger, slik at den skal tåle og opprettholde det høye trykket blodet har på vei ut av hjertet. Dette trykket kalles blodtrykket.

Aorta forgreiner seg hele tiden til mindre og mindre arterier. I veggene i arteriene er det elastisk bindevev og glatt muskulatur. Det elastiske vevet gjør at arteriene utvides når hjertet trekker seg sammen.

Trykkbølgene som dannes i arteriene når høyre hjertekammer trekker seg sammen, kalles puls. Arteriene trekker seg deretter passivt sammen når hjertet slapper av, og presser blodet videre over i arteriolene. Arterioler er arterier som leder blodet inn til organene. De har mye glatt muskulatur, og kan derfor regulere blodgjennomstrømningen i de forskjellige organene.

Arteriolene forgreiner seg til ørsmå kapillærer med tynne årevegger. Det er mange milliarder kapillærer i kroppen, og hvert enkelt kapillær har en diameter omtrent på størrelse med en enkelt rød blodcelle (cirka 0,001 mm).

Kapillærveggen består av bare ett cellelag, og er derfor godt egnet til utveksling av næringsstoffer, gasser og avfallsstoffer mellom blodet og cellene. Blodet flyter svært langsomt gjennom kapillærene, og avstanden mellom en celle og nærmeste kapillær er kort. Dette gjør at det kan foregår en omfattende stoffutveksling mellom kapillærene og cellene ved diffusjon.

Blodet strømmer fra kapillærene over i venoler (små vener) og samles videre i de større venene. Blodtrykket i venene er lavt sammenlignet med det i arteriene, men høyt nok til at blodet strømmer tilbake til hjertet.

Bruk av beinmuskulaturen øker blodtrykket i venene og letter dermed blodets tilbakestrømning til hjertet. Dette kalles muskel-vene-pumpa. Klaffer i venene i armer og bein sørger for at blodet strømmer i riktig retning – mot hjertet.

Blodet virker ensartet når det drypper fra et sår. Undersøker vi det nærmere, ser vi at det består av ulike celler som flyter i en væske som kalles blodplasma. Blodet har tre typer celler, som alle har ulike oppgaver: røde blodceller, hvite blodceller og blodplater.

Røde blodceller (erytrocytter)

De røde blodcellene utgjør nesten halvparten av blodvolumet og transporterer oksygen fra lungene til cellene. Inne i de røde blodcellene er det hemoglobinmolekyler. Hvert hemoglobinmolekyl har fire jernatomer, og hvert jernatom binder ett oksygenmolekyl. Det er hemoglobinet som gir blodet den røde fargen.

Hvite blodceller (leukocytter)

De hvite blodcellene er en viktig del av kroppens immunforsvar. Det finnes flere typer hvite blodceller, som alle har til oppgave å bekjempe bakterier, virus, sopp eller parasitter som har kommet inn i kroppen.

Blodplater (trombocytter)

Blodplatene bidrar til å stanse blødninger. De fester seg til den skadede blodåreveggen og danner forbindelser som gjør at flere blodplater klistrer seg sammen til en plugg. I tillegg dannes det et nettverk av fibrintråder som gjør at blodcellene klumper seg sammen (koagulerer). Koaguleringen av blodcellene forsterker pluggen.

Blodplasma

Blodplasma utgjør litt mer enn halvparten av det totale blodvolumet og er det som er igjen når blodcellene er fjernet. Blodplasma består av vann og oppløste stoffer, som næringsstoffer, avfallsstoffer, ioner, hormoner og fibrinogen. Fibrinogen virker sammen med blodplatene og stopper blødninger.