Eksamensveiledning og eksamenstrening på NDLA
Under emnet About English finner du nyttig informasjon om eksamen, om forberedelsesmateriellet, om oppgavetypene du vil møte, og mye mer. Emnet inneholder også oppgavesett som ligner dem du møter på eksamen. De fleste av disse oppgavene har fasit eller en løsningsveiledning. Vi håper dette blir nyttig for deg når du skal forberede deg.
Informasjon om eksamen på Udirs nettsider
Skriftlig eksamen i engelsk gis sentralt og er den samme for elever i hele Norge. Det er lurt å gjøre seg kjent med ressursene som ligger på Utdanningsdirektoratets nettsider for eksamen. Der finner du generell informasjon om eksamen, eksamensveiledning med vurderingskriterier, samt tidligere gitte eksamensoppgaver som du kan bruke for å øve. Gjør du deg godt kjent med det som venter, kan eksamensdagen bli mindre stressende.
Siden oppgavene på Udir ikke har fasit, kan det være lurt å alliere seg med noen andre i klassen, med læreren eller med andre du vet er flinke i engelsk, når du skal jobbe med oppgavene. Da kan dere diskutere det som er vanskelig, og finne løsninger sammen.
Passord for oppgavene på Udir
Du trenger passord for å komme til oppgavene på Udir. Dette passordet endres fra tid til annen. Søk på nettet eller spør læreren din for å få det nyeste passordet.
Hva slags oppgaver kan du vente å få?
Det er fire typer oppgaver på eksamen:
1. Lytting og lesing
Denne delen av eksamen består av lese- og lytteoppgaver. Du skriver ikke svar selv, men velger fra ulike alternativer. Svarene på denne delen av eksamen blir vurdert automatisk. For at denne oppgavetypen skal kunne si noe konkret om kompetansen din, må du besvare mange. Denne delen av eksamen består derfor av et større antall korte oppgaver.
2. Videreformidling av innhold
Her skal du lese eller lytte til en tekst. Så skal du skrive din egen tekst basert på det du har lest eller hørt. Du kan bli bedt om å skrive tekster i forskjellige sjangre, for eksempel referat, e-post, brev og så videre. Teksten du skal skrive, skal som regel være på mellom 100 og 250 ord.
3. Samhandling
Her skal du gi et svar på noe du har lest eller hørt. Det kan være en diskusjon, et foredrag, et leserbrev eller noe annet. Det som er viktig her, er at du viser at du forstår det du har lest eller hørt, og at du kan bygge videre på det. Du skal vise at du kan ta hensyn til det andre sier, og få fram hva du selv mener. Svaret du skriver, skal som regel være på mellom 100 og 250 ord.
4. Skriftlig produksjon
Skriftlig produksjon går ut på at du skal skrive en lengre tekst om et gitt emne. Du skal bruke det du har lært i faget, og vise at du kan tenke kritisk og reflektere. Du kan velge mellom flere oppgaver, vanligvis gis det fire forskjellige.
Husk at du gjennom året har lært å skrive flere ulike typer tekster, og at du bør få med det som er karakteristisk for den teksttypen du blir bedt om å skrive. Det blir som regel ikke sagt hvor lang denne teksten bør være, men en lengde på mellom 600 og 850 ord er vanlig.
Hvilke hjelpemidler har du lov til å bruke?
Dagen før eksamen kalles forberedelsesdagen. Da vil du få tilgang til forberedelsesmateriell. (Hvis eksamen er på en mandag, er forberedelsesdagen på fredag.) Forberedelsesmateriellet bør du bruke god tid på. Besøk gjerne NDLAs ressurs om forberedelsesmateriell for å finne ut hvordan du kan jobbe med dette.
På forberedelsesdagen har du tilgang til alle hjelpemidler, også internett. Da er det lurt å bruke tid på å finne kilder du tror kan bli nyttige, slik at du kan ha disse med deg til eksamen.
På eksamensdagen er de fleste hjelpemidlene tillatt, men med noen viktige unntak:
Du har ikke lov til å kommunisere med andre under eksamen. Det betyr at du ikke kan bruke samskriving, chat eller lignende.
Du kan ikke bruke oversettelsesprogrammer.
Du kan ikke bruke kunstig intelligens som chatbot eller tilsvarende teknologi.
Øv deg på å oppgi kilder
Når du bruker kilder, er det viktig at du oppgir dem i ei kildeliste.
Har du for eksempel brukt noe du husker fra boka, bør du oppgi den som kilde.
Husk at det er et stort pluss å få vist at du kan bruke kilder på en god måte, så bruk tid på å lage kildeliste.
Det er bare kilder andre kan finne igjen og bruke, som skal være med på ei kildeliste. "Læreren sa det", eller "mitt eget hode" skal derfor ikke være med på kildelista.
Øv deg på å skrive kilder så tidlig som mulig i skoleåret, slik at du blir vant til hvordan det skal gjøres.
Bruk gjerne Kildekompasset for å finne ut hvordan du oppgir kilder på rett måte, eller besøk NDLAs nettsider om emnet.