Erasmus Montanus

Hovedpersonen i Erasmus Montanus er bondesønnen Rasmus Berg, som har studert til prest i København. Foreldrene hans er fulle av nesegrus beundring for sønnen og svært stolte over å ha slik en lærd mann i familien. På 1700-tallet er høyere utdanning nemlig fremdeles et privilegium for de få. De fleste får bare noe undervisning i kristendom og lesing.

Rasmus har ikke bare lært teologi, latin og retorikk, han har også blitt nokså innbilsk. Han krever blant annet at familie, venner og kjente skal bruke den latiniserte formen av navnet hans. "Erasmus Montanus" betyr helt enkelt Rasmus Berg på latin, men det klinger selvsagt mye flottere enn et alminnelig dansk navn.

Rasmus skal hjem til landsbyen sin for å gifte seg med barndomskjæresten Lisbet. Planen er å holde bryllup og deretter reise tilbake til København med Lisbet så raskt det lar seg gjøre.

Rasmus føler seg høyt hevet over alle andre i landsbyen fordi de ikke kan disputere, det vil si diskutere vitenskapelige og lærde emner med ham. Dessuten setter han hele tida i gang de mest absurde diskusjonene bare for å vise at han er overlegen. Slik får han folk i landsbyen mot seg.

Han holder også på å miste jenta han er forlovet med, Lisbet, fordi han påstår at jorda er rund. Svigerforeldrene hans er nemlig gudfryktige folk som synes han driver med vranglære, og de nekter Lisbet å gifte seg med Rasmus med mindre han innrømmer at jorda er flat. Det tillater ikke stoltheten til Rasmus, og konflikten virker fastlåst.

Til slutt spiller folk i landsbyen Rasmus et puss. De allierer seg med en løytnant som utskriver Rasmus som soldat slik at han må forlate landsbyen. Nå får de oppleve en ydmyk og angrende Rasmus, og de synes synd på ham og vil ha ham tilbake. Det ender med at Rasmus går med på å si at jorda er flat, enda han godt vet at den er rund. Da får han sin Lisbet og alle i landsbyen er godt fornøyd.