Tekst i kontekst
Norge og Island blir regna som ett felles område i norrøn tid, med stort sett felles språk, litteratur og mytologi.
De nye idéene fra Europa når ikke vår utkant av verden i perioden fra 1350–1600, og det produseres lite skjønnlitteratur i Norge på denne tiden.
Perioden er prega av krig og nedgangstider, og den barokke litteraturen er først og fremst religiøs. Forholdet til Gud og døden er tema i salmene.
Opplysningstidas tekster preges av rasjonalitet, framskrittstro og optimisme.
På 1800-tallet står følelsene i sentrum, og i nasjonalromantikken blir letingen etter det norske viktig.