Ludvig Holberg

Ludvig Holberg blei født i Bergen og regnes derfor som en norsk-dansk forfatter. Han vokste også opp i Bergen, men som ung reiste han til København for å studere. Seinere blei han professor i metafysikk ved universitetet i København – og forfatter.

Holberg skreiv komedier, vitenskapelige avhandlinger, fortellinger på rim, prosafortellinger, brev, essay og satire. (Satiren er en sjanger som kritiserer eller gjør narr av personer eller tilstander i samfunnet.) I det satiriske heltediktet Peder Paars (1719) laga Holberg en parodi på de mest kjente verka i latinsk litteratur. Her kritiserer han også datidas kvinnesyn:

Utdrag fra Peder Paars

Skal A, skjønt hun er vis, fordi hun er en kvinne,
fordi hun går med skjørt, fordømmes til å spinne?
Skal B, som er en narr, en drukkenbolt, et får,
straks mester være, just for han med bukser går?

Holbergs komedier kalles også karakterkomedier fordi hovedkarakteren gjerne har ei dårlig side eller en last som fører til konflikt. Dermed oppstår det intriger og forviklinger, og til slutt går hovedpersonen på et nederlag og må lære av sine feil.

Kjente karakterkomedier av Ludvig Holberg

• Erasmus Montanus
• Jeppe på bjerget
• Den stundesløse

Niels Klims underjordiske rejse er Holbergs eneste roman. Den skildrer hovedpersonens reise til fantasiplaneten Nazar, der han blir kjent med ideallandet Potu (Utopia). Her råder det religionsfrihet, rettssystemet er rettferdig og kvinner og menn er likestilte. Dette var samfunnsforhold og verdier som Holberg savna i samfunnet han levde i. Men åpen kritikk kunne være farlig. Derfor måtte Holberg uttrykke kritikken på indirekte vis, og det gjorde han ved å skrive en satirisk og fantastisk roman om et land og et samfunn som ikke fantes.

Opprinnelig skreiv Holberg romanen Niels Klims underjordiske rejse på latin, Latin var arbeidsspråket blant de lærde i Europa på 1700-tallet, og romanen fikk derfor et større publikum enn om den hadde vært skrevet på dansk.

Dansk og norsk var ellers lavstatusspråk i kongeriket Danmark-Norge. Ved hoffet snakka de bare tysk og fransk, og fransk blei også brukt i skrift og tale av den norske overklassen. Den danske forfatteren Christian Wilster (1797–1840) skildra tilstanden slik:

Hver mann som med kløkt gikk i lærdom til bunns,
latin på papiret han malte,
med fruene fransk, og tysk med sin hund,
og dansk med sin tjener han talte!

Sitatet ovafor er henta fra et dikt der Wilster hyller Holberg for hans innsats for det danske språket. Holberg mislikte nemlig den snobbete språklige atferden til overklassen. Han skreiv de fleste tekstene sine på dansk og var på denne måten med på å utvikle et moderne dansk skriftspråk.