Celleånding er kjemiske reaksjoner som foregår i cellene, og som frigjør energi fra næringsstoffene. Mye av den frigjorte energien blir deretter lagret igjen i små molekyler som kalles ATP. ATP transporterer energien til de delene av cellen som trenger energien.
Celleånding kalles også forbrenning
Enzymer katalyserer alle reaksjonene slik at de kan skje ved kroppstemperatur. Gjennom mange reaksjoner blir næringsstoffer og oksygen omdannet til karbondioksid og vann. Dermed frigjøres mye energi. Hvis cellene ikke får nok oksygen, kan cellene omdanne glukose til melkesyre, men da frigjøres det mye mindre energi. Melkesyre fører til stivhet og utmattelse i muskulaturen – et velkjent fenomen for de fleste.
Aerob celleånding
Aerob celleånding foregår i alle cellene i kroppen vår.
Forbrenningen trenger oksygen og det dannes karbondioksid og vann som avfallsprodukter.
glukose + oksygen → karbondioksid + vann + energi
C6H12O6 + 6O2 → 6CO2 + 6H2O + energi (>30 ATP)
Cellene kan forbrenne både karbohydrater, fett og proteiner. En stor del av den aerobe celleåndingen skjer i mitokondriene. Det frigjøres mye energi, og det dannes over 30 ATP. Muskelceller har mange mitokondrier for de har et høyt behov for energi, i motsetning til fettceller som har lite behov for energi og derfor også har færre mitokondrier.
Anaerob celleånding
Anaerob celleånding foregår i muskelceller som ikke får tilført nok oksygen. Forbrenningen bruker ikke oksygen og gir mye mindre energi enn aerob celleånding. Reaksjonene foregår bare i cellenes cytoplasma.
Glukose blir bare brutt ned til melkesyre, som etter hvert vil hope seg opp og hemme aktiviteten i musklene. Cellene greier derfor ikke å drive anaerobt muskelarbeid over lengre tid.
glukose → melkesyre + litt energi
C6H12O6 → 2C3H6O3 + energi (2 ATP)
Energilagring i cellene
Cellene har spesielle energibærende molekyler som er korttidslagre for energi. De har som funksjon å overføre kjemisk energi fra ett molekyl til et annet inne i cellen. Det viktigste av disse er adenosintrifosfat, ATP. I ATP ligger energien lagret og er klar til bruk. Når cellen trenger energi, spaltes ATP til ADP (adenosindifosfat) og en fosfatgruppe under frigjøring av energi: ATP → ADP + fosfat + energi.
Spalting av ATP og frigjøring av energi.
ATP kan sammenlignes med et lite oppladbart batteri, og ADP kan sammenlignes med et slikt utladet batteri. ADP kan nemlig lades opp igjen til ATP ved forbrenning av næringsstoffer i mitokondriene: ADP + fosfat + energi → ATP.
Opplading av ATP.
