Linux kommer i mange varianter (distribusjoner), og alle distribusjonene bruker den samme sentrale Linux-kjernen. Utover dette er hver distribusjon tilpasset behovet den skal dekke. Mulighetene for tilpasninger er enorme, vi finner derfor Linux i alle slags enheter – fra små smartklokker og mobiltelefoner til de største superdatamaskiner og det meste imellom.

For Linux-distribusjoner som er tenkt brukt til servere, brukes hovedsakelig et tekstbasert brukergrensesnitt. Dette er vanskeligere for nybegynnere enn et grafisk brukergrensesnitt, men tekstbasert styring gir mye bedre mulighet for detaljstyring. I denne guiden viser vi hvordan Ubuntu Server 20.04 installeres.

1. Koble til installasjonsmedium eller ISO-fil

Installasjon på fysisk datamaskin

Hvis du skal installere Ubuntu Server på en fysisk datamaskin, trenger du et installasjonsmedium – som oftest en USB-pinne. Start maskinen med denne koblet til og start opp fra minnepennen. Hvis du får problemer med dette, kan du sjekke opp manualen for datamaskinen du prøver å installere på, eller spør læreren din.

Installasjon på virtuell maskin

For virtuelle maskiner trenger du å skaffe ei ISO-fil med Ubuntu Server. Legg denne på vertsmaskinen. Når du starter den virtuelle maskinen, blir du spurt om hvilken ISO-fil du ønsker å bruke for installasjon. Velg den som er riktig for deg.

2. Sette språk og oppdatere installer

Når Ubuntu-installeren starter opp, vil den vise en del linjer med tekst. Dette er helt normalt og er tester og liknende som installeren trenger å gjøre før den er klar til å vise installasjonsveilederen.

OBS!

Installasjonsveilederen er tekstbasert.

For å navigere deg oppover og nedover i den bruker du "Tab"-knappen oppe til venstre på tastaturet og eventuelt piltastene.

Du vil bli spurt om hvilket språk du ønsker å bruke. Norsk er et alternativ, men fordi mange av guidene og programmene du kan komme til å bruke er på engelsk, anbefaler vi at du velger "English". Trykk så på entertasten for å gå videre.

Hvis installeren får tilgang til internett, vil den sjekke om det er oppdateringer til selve installasjonsveilederen. Du vil eventuelt få spørsmål om du ønsker å oppdatere til ny installer. Velg dette.

Hvis installeren ikke klarer å koble seg til nettet, går den automatisk videre til steg 3.

3. Justere tastaturoppsett

Du vil bli spurt om hvilket type tastatur du har. Velg "Norwegian" på både "Layout" og "Variant". Velg "Done" for å gå videre.

I neste vindu vil du bli spurt om typen installasjon. Kryss av for "Ubuntu Server" og også gjerne "Search for third-party drivers". Velg "Done" for å gå videre.

4. Sette opp nettverksinnstillinger

Installeren vil prøve å finne nettverkskort og prøve å kontakte DHCP-server for å få en dynamisk IP-adresse. Siden denne maskinen skal være en server, er det anbefalt å legge inn statisk IP-adresse.

Naviger deg til nettverkskortet, vist i grått i bildet under, og trykk på entertasten.

En meny vil dukke opp. Velg "Edit IPv4" og trykk på enter.

I neste undermeny velger du "Manual" og trykker på enter.

Du får nå opp et skjema hvor du kan konfigurere nettverksinnstillingene du ønsker at serveren skal bruke. Hvis du gjør installasjonen som del av et skolearbeid, kan det være at læreren din har spesifikke instruksjoner du skal følge her. Naviger deg rundt og fyll inn informasjonen som er riktig for ditt nettverk.

Subnet:

Dette feltet beskriver adresseområdet som er innenfor det lokale nettverket ditt. Feltet bruker CIDR-notasjon og er bygd opp av to deler. Først skriver du inn IP-adresseområdet nettverket ditt starter på, for eksempel 192.168.1.0. Deretter skriver du inn hvor mange bit av IP-adressen som er felles for alle maskinene i lokalnettverket. Her finnes det tabeller på nettet du kan bruke. Det vanlige for små oppsett og testoppsett vil være /24 (som tilsvarer 255.255.255.0 oppgitt på gammelmåten).

Address:

Her skriver du inn IP-adressen du ønsker at serveren skal bruke i lokalnettverket.

Gateway:

Her skriver du inn IP-adressen til ruteren i lokalnettverket. Alle forespørsler som skal ut av nettverket, for eksempel de som skal på nettet, blir sendt mot denne IP-adressen.

Name Servers:

Her skriver du inn adressen til DNS-serveren du ønsker at serveren skal bruke ved DNS-oppslag.

Search domains:

Dette feltet brukes for lokale oppslag. Det hopper vi over i denne guiden.

Når du har fylt inn informasjonen, trykker du på "Save". Du blir nå sendt tilbake, og installeren vil forsøke å bruke innstillingene du har satt. Hvis alt går greit, vil du kunne trykke på "Done" for å gå videre.

På neste side får du mulighet til å oppgi en proxyadresse hvis dette er nødvendig for å nå internett fra ditt testnettverk. Gå videre uten å fylle inn noe, med mindre du har fått beskjed om noe annet fra læreren din.

På neste side kan du velge hvilken server du ønsker å bruke for å hente oppdateringer og programmer. Her kan du bare gå videre med mindre du har spesielle behov. Trykk på "Done" for å gå videre.

5. Partisjonering av harddisk

Vi har nå kommet til partisjonering av datamaskinens harddisk. Hvis du gjør installasjonen som del av skolearbeid, kan det være at læreren din har egne instruksjoner for dette steget, for eksempel hvis du installerer på en labmaskin som også kjører Windows (dualboot). Hvis ikke kan du følge disse instruksjonene.

Installeren vil foreslå å bruke hele harddisken og benytte seg av LVM (Logical Volume Manager). LVM er et system som gjør det mulig å utvide, forandre, lage og slette partisjoner mens datamaskinen er i vanlig drift. Dette er dermed nyttig for serveroppsett.

Vi hopper over kryptering av LVM-gruppa og går rett videre ved å trykke på "Done".

Installeren vil nå komme med et forslag på partisjonering av harddisken. Som standard foreslår den å bruke hele harddisken til LVM-oppsett, men at bare halvparten skal brukes til Linux-partisjon (/). Denne kan vi øke størrelsen litt på. Naviger ned som vist på bildet under og trykk på enter. Velg "Edit" i menyen som kommer fram.

Juster størrelsen på partisjonen, for eksempel til rundt 90 prosent av den totale størrelsen på harddisken. Trykk på "Save" for å lagre forandringen.

Du blir nå sendt tilbake til sammendragssiden for partisjonering. Trykk på "Done" for å gå videre.

Du vil få opp en advarsel om at harddiskens tidligere innhold vil bli slettet hvis du går videre. Velg "Continue" og trykk på enter for å bekrefte at du ønsker å fortsette. Partisjoneringen kan ta litt tid.

6. Opprette administratorbruker og gi maskinen navn

I neste skjema skal du lage administrator-brukerkonto. Skriv inn navnet ditt og navnet du ønsker at maskinen skal ha. Et maskinnavn er bare i små bokstaver og bør beskrive hva serveren skal gjøre.

Velg deg et brukernavn og sett passord. I installeren kommer det fram stjernetegn for hvert tegn i passordet du skriver inn. Dette er ikke tilfellet senere. Da vil det ikke komme fram noen tegn som viser at du er i ferd med å skrive inn passord. Det er derfor lett å tro at inntastingen ikke registreres, men det blir den.

Brukernavn og passord

I skolearbeid er det ofte ønskelig at brukernavn og passord dokumenteres. Dette er for å redusere behovet for reinstalleringer ved avglemte passord.

Men dette betyr at brukernavn og passord som brukes i laboppsett, kan bli lest av lærere eller andre elever. Disse passordene må derfor anses som usikre og bør ikke brukes noe annet sted.

Når du går videre, vil du bli spurt om du ønsker å aktivere Ubuntu Pro. Dette kan du bare hoppe over foreløpig. Velg "Continue" for å gå videre.

7. Fjernstyring med SSH

SSH (Secure Shell) er den vanligste måten Linux-maskiner fjernstyres tekstbasert over nettverk eller internett på.

Sikkerhet

SSH er kryptert, som gir noe sikkerhet. Men standardporten for SSH-kommunikasjon (22) er et vanlig mål for angrep fra trusselaktører over internett. Det er derfor ikke anbefalt å gjøre denne porten tilgjengelig fra internett gjennom ruteren (med port forwarding). Andre porter kan brukes, og det er mulig å øke sikkerheten på flere andre måter, blant annet ved å kreve at SSH-klienten som skal koble seg til, må ha en forhåndslagd og sikker krypteringsnøkkel lokalt for å kunne koble seg til.

Dette oppsettet går ut fra at Linux-serveren kun skal fjernstyres fra lokalnettverket, og at det er sikkert. Naviger deg til "Install OpenSSH server" og bruk mellomromtasten for å krysse av for dette valget. Naviger deg til "Done" og trykk på enter.

8. Installasjon av ekstra servertjenester

Linux kan brukes til å drifte de fleste typer tjenester. Til vanlig installerer vi tjenestene vi ønsker, gjennom tekstkommandoer. Men Ubuntu har også mulighet for å installere noen tjenester allerede i installeren. Alle disse kan installeres senere, så med mindre du vet at du vil trenge en av disse tjenestene, bør du bare gå videre ved å velge "Done" og trykke på enter.

9. Følge installasjonen

Installasjonen vil nå starte, og stegene blir vist på skjermen.

Hvis installeren har tilgang til internett, vil den som del av installasjonen også laste ned nye sikkerhetsoppdateringer. La disse installere seg ferdig. Når du får opp valget "Reboot", er installasjonen helt ferdig. Velg dette og trykk på enter.

Installeren vil nå avslutte og forsøke å restarte datamaskinen. Du vil mest sannsynlig bli spurt om å fjerne installasjonsmediet. Hvis du har installert på en egen fysisk maskin, kan du nå ta ut USB-minnebrikken. Hvis du setter opp virtuelt med Hyper-V eller Virtualbox, kan du bare trykke på enter for å gå videre. Installasjonsmediet vil bli fjernet automatisk her som del av restarten av den virtuelle maskinen.

10. Første oppstart av Ubuntu Server

Når maskinen har restartet seg, kan du følge oppstarten av Ubuntu Server. Hvis du får problemer med at maskinen ikke finner operativsystemet, kan det være feilkonfigurering i BIOS/UEFI som gjør at maskinen forsøker å starte fra feil lagringsenhet.

Følg med under oppstart og se om det dukker opp feilmeldinger.

Feilmeldinger vil være synlige som rød tekst et kort øyeblikk. Om du får ei feilmelding, er det ikke sikkert at du må foreta deg noe. For eksempel kan det hende at en tjeneste ikke får startet opp riktig, men det kan jo være en tjeneste du ikke skal bruke, og da vil ikke det skape problemer for deg. Men det er lurt å følge med i tilfelle det skulle bli behov for feilsøking senere.

Oppstarten er ferdig når ingen nye linjer dukker opp i løpet av ett minutt. Hvis du får opp et påloggingsfelt helt nederst på skjermen, kan du bare starte med å logge på med brukeren du lagde i installasjonen.

Hvis det ikke dukker opp et påloggingsfelt, er dette fordi feltet ble lagt inn for tidlig og dyttet opp og ut av skjermen på grunn av andre statusmeldinger fra operativsystemet. Trykk på enter for å få et nytt felt nederst.

Når du har skrevet inn brukernavnet ditt og trykket på enter, får du opp spørsmål om passord. Når du skriver inn dette, vises ikke trykkene med stjernetegn som du er vant med fra tidligere. Dette er helt normalt. Skriv inn passordet og trykk på enter for å logge inn. Vi anbefaler at du logger inn minst én gang på maskinen lokalt før du tar i bruk SSH for fjernstyring.

Oppsett av strømmeserver på fysisk server