Digitale og sosiale medier i offentligheten

Åpne bilde i et nytt vindu

CC BY-SA

Bilde: Darren Hopes

Egenskaper ved digitale medier legger premisser for hvordan vi ytrer oss i offentligheten, og dermed også hvordan den offentlige debatten foregår.

Forskeren Jan van Dijk har kommet fram til fire kjennetegn som er typiske for digital informasjon:

1. Varighet: Digital informasjon lar seg lagre og arkivere. Informasjonen er tilgjengelig utover kommunikasjonsøyeblikket.

2. Kopiering: Digitale koder kan kopieres på en billig og lettvint måte. Ytringer kan bli tatt ut av sammenhengen og delt videre i nye sammenhenger.

3. Skalerbarhet: Informasjonen kan utvides fra å skje mellom to personer til å bli massekommunikasjon i offentligheten. En ytring som opprinnelig var tiltenkt få, nære venner, kan raskt bli delt videre i sosiale medier og få et mye større publikum.

4. Søkbarhet: Du kan raskt finne igjen digital informasjon via søkemotorer.

Sosiale medier har dessuten to særtrekk som også har stor betydning for framdriften i offentlige samtaler:

1. Sosiale nettverk: Personer er satt i sammenheng med hverandre i et digitalt nettverk.

2. Algoritmer og informasjonsstrømmer: Store mengder personopplysninger blir analysert og satt i system av algoritmer, og dette styrer informasjonsstrømmen til den enkelte personen i et digitalt nettverk.

Å sikre en felles og opplyst offentlig debatt er viktig for demokratiet vårt. Meningsutvekslingen i sosiale medier har gjort den offentlige debatten levende og lett tilgjengelig.

Terskelen er lavere for å delta, og debatten foregår på flere flater. Nye digitale medier har gitt oss flere arenaer til å diskutere viktige samfunnsspørsmål.

Nå kan hvem som helst ytre seg og delta i den offentlige debatten. Det er ikke bare eliten og eksperter som deltar – langt flere mennesker bidrar i meningsutvekslingen i det offentlige rom enn tidligere.

På grunn av sine egenskaper har digitale og sosiale medier også en begrensende effekt på offentligheten.

Ekkokammer

Ekkokammer er et begrep som beskriver en situasjon der informasjon, idéer eller oppfatninger blir forsterket gjennom gjentatt kommunikasjon innenfor ei avgrenset gruppe.

Ekkokammer er gjerne et resultat av algoritme-drevet distribusjon av informasjon. Når det prioriterte utvalget i den personlige strømmen din kommer fra brukere som blir definert som lik deg, får du ikke nødvendigvis utfordret meningene og holdningene dine.

Når kommunikasjonen foregår i avgrensede grupper i sosiale medier, kan vi gå glipp av kritiske stemmer. Holdninger og meninger blir bekreftet og forsterket i stedet for å bli utfordret.

Polarisering av meningsbrytning

Polarisering handler om en skjerping av synspunkter. I sosiale medier kan informasjonsstrømmer bidra til at personer trekkes mot ytterpunkter, og at ekstreme meninger får større plass. Vi sier at meningsbrytningen i den offentlige debatten blir polarisert. Motstridende og ekstreme oppfatninger får dermed økt tyngde i offentligheten.

Hvis vi er kildekritiske og henter informasjon og nyheter fra mange ulike medier og kilder, motvirker det polarisering.

Fragmentert offentlighet

Medietilbud og mediebruk synes å være mer fragmentert enn tidligere. I stedet for at vi samler oss om få og store medieaktører, fordeler vi mediebruken vår på mange medier og kanaler. Det fører til en mer fragmentert offentlighet.

En fragmentert offentlighet kan være utfordrende for et demokrati. Ulike grupper har ulike verdensbilder, meninger og diskusjoner som foregår i deler av offentligheten. Slike deloffentligheter blir mindre synlige og tilgjengelige, og vi kan få en mindre samlet offentlig debatt om viktige samfunnsspørsmål.

Samfunnsdebatten beveger seg i stadig nye retninger, og digital endring og utvikling skjer raskt. Digitale og sosiale medier virker inn på hvordan vi kommuniserer i offentligheten.

I en velfungerende offentlighet skal ulike meninger komme til uttrykk: Alle skal ha mulighet til å diskutere seg fram til gode løsninger for fellesskapet. Faktorer som kan føre til uro, fragmentering og polarisering i samfunnet, virker begrensende på offentligheten og kan over tid redusere tilliten til det demokratiske styresettet vårt. Når falske nyheter, desinformasjon og konspirasjonsteorier florerer på nettet, er det viktig å være bevisst og kildekritisk.

Demokratiet vårt er avhengig av en velfungerende offentlighet, også i framtiden. Det er stor politisk oppmerksomhet rundt det å sikre en velfungerende offentlighet, og Kulturdepartementet jobber blant annet med strategier for å sikre mediemangfold og kritisk mediekompetanse i befolkningen.

• Asbjørnsen, D., Beyer, A., Kjelling, K., Larsen, E. S. & Totland, G. (2018). Hallo. Medier og kommunikasjon 2. Aschehoug.

• Schwebs, T., Ytre-Arne, B. & Østbye, H. (2020). Media i samfunnet. Det Norske Samlaget.

• van Dijk, J. A. G. M. (2006). The Network Society: Social Aspects of New Media. Sage.