HMS angår alle

Når du jobber offshore på norsk sokkel, er du enten ansatt i et operatørselskap eller i et selskap som leverer utstyr og/eller tjenester til operatørselskapene. Leverandørselskapene er ei variert gruppe og inkluderer selskaper som utfører boring, logging, sementering, komplettering, brønnvedlikehold, stillasbygging, catering og så videre. Slike selskaper er underlagt de samme strenge kravene til HMS som er nedfelt i regelverket.

Operatørselskapene legger stor vekt på at det er sammenheng mellom de HMS-målene de har satt seg, og hvilken HMS-standard de forventer seg av sine underleverandører. Slike krav blir innbakt i kontrakten mellom operatørselskap og underleverandører.

Før du får jobbe på en ny rigg, må du gå gjennom en introduksjon der du får vite hva som er HMS-krav og -mål, og hvilke virkemidler som brukes om bord på riggen for å oppnå målene.

For å reise og arbeide offshore må du ha offshore helsesertifikat, og du må ha kurs i grunnleggende sikkerhet og beredskap. Kurset er obligatorisk og er en del av opplæringen i HMS-faget i brønnteknikk Vg2.

Under relatert innhold finner du en artikkel fra NDLA om grunnleggende sikkerhetskurs (GSK).

Alle selskaper har i tillegg en bedriftsintern opplæring i HMS. Et typisk eksempel på slik opplæring kan være som du ser under.

Før utreise må du

• ta kurs i sikker jobb-analyse (SJA) og arbeidstillatelse (AT)
• få opplæring i selskapets overordnede HMS-mål og -regler
• ta grunnkurs i selskapets interne HMS-regler og -systemer

Slike kurs blir ofte gitt til selskapets ansatte og til ansatte hos underleverandører som skal arbeide offshore.

Ved ankomst på installasjon skal du ha en sikkerhetsintroduksjon. Alle som besøker en installasjon for første gang, skal ha denne introduksjonen. Dersom det har gått langt tid siden sist du var på installasjonen, må du gå gjennom denne introduksjonen på nytt.

Det er et ufravikelig HMS-krav at du er kvalifisert for jobben som skal utføres.

God HMS krever livslang læring. Livslang læring krever at du tar nødvendige kurs og forholder deg til oppdateringer av arbeidsprosedyrer og HMS-regelverk. Du har også et ansvar for aktivt å forbedre din egen arbeidsplass innen HMS og kvalitetssikring. Nytt utstyr, nye tekniske løsninger og nye prosedyrer påvirker HMS og utførelse av kvalitetsarbeid.

Før du reiser ut, får du bekreftet avreisetidspunkt og helikopter-flight. På plattformen blir ankomsten din forberedt ved at ledere og arbeidskollegaene dine er informert om at du kommer, og om hvilke arbeidsoppgaver du skal utføre. I mange selskaper blir det også utpekt en fadder som skal følge deg og introdusere deg til kollegaer, arbeidsplassen og arbeidsoppgaver. Fadderen er ofte en person med lang erfaring og gode kunnskaper om HMS og arbeidet på plattformen. De fleste selskapene har ei sjekkliste for denne introduksjonen. Sjekklista skal signeres og arkiveres.

Når du ankommer plattformen, går du gjennom sjekklista og signerer på at HMS-introduksjon er gjennomført. I introduksjonen blir du blant annet kjent med

• alarmsignaler, rømningsveier og mønstringsstasjoner
• mønstringskort med køye (seng) og livbåtnummer
• privat verneutstyr
• HMS-organisasjon og vernetjenesten
• arbeidstillatelse og krav til isolasjon/avsperring av systemer og lokasjoner
• boligforhold og regler knyttet til dette
• forebyggende sikkerhet

Ofte får du et møte med plattformsjefen. Han/hun går gjennom HMS-forventningene plattformsjefen har til deg som medarbeider.

På en plattform kan det oppstå mange krevende og farlige situasjoner. Dette kan være mann-over-bord-situasjon, brann, gasseksplosjon eller at plattformen havarerer. Konsekvensene av slike situasjoner kan bli store for både personell og utstyr. Når slike situasjoner inntreffer, varsles det gjennom et lys og lyd-alarmanlegg. Det er ulike signaler for ulike situasjoner. Alle plattformer har beredskap for store ulykker.

Beredskapsorganisasjonen mobiliseres når det går en alarm. Beredskapsorganisasjonen er grupper av offshore-personell som har fått spesialopplæring for å håndtere forskjellige farlige situasjoner.

Dersom evakueringsalarmen går, vil ei gruppe i beredskapsorganisasjonen organisere arbeidet med å få alt personell til livbåter og sørge for at alle har redningsdrakt. Andre grupper i beredskapsorganisasjonen vil arbeide med å avgrense og/eller å avslutte den situasjonen som er oppstått. Beredskapsorganisasjonen ledes alltid av øverste ansvarlige på plattformen, altså plattformsjefen.

Du har ansvar for å vite hvordan du skal forholde deg i en beredskapssituasjon. Det betyr at du for eksempel skal kjenne alarmsignalene, alarminstrukser og rømningsveier, du skal vite hvor redningsdrakter befinner seg, og hvilken livbåtstasjon du skal mønstre ved. Du skal også vite hvordan du skal varsle dersom du er den første som oppdager en hendelse.

En god og effektiv beredskapssituasjon er helt avhengig av at alle om bord vet hva de skal gjøre. Det blir derfor avholdt øvelser med jevne mellomrom.

For å sikre at arbeid utføres på en sikker, god og effektiv måte, er det nødvendig at arbeidet blir utført av personell med riktig kompetanse og opplæring. Det er grunnen til at alle som jobber på dekk offshore, må ha fagbrev eller ingeniørutdanning.

I opplæringen skal du få innsikt i og forstå hvorfor det er viktig å utføre arbeidet i henhold til prosedyrene. Du skal lære å se konsekvensene av det som kan gå galt og finne gode løsninger som har lav risiko i utføringen (risikovurdering). Alt skal dokumenteres.

Prosedyrene krever at man innhenter arbeidstillatelse (AT) for mange ulike typer arbeid. Du skal kjenne til hvilket arbeid som krever arbeidstillatelse, og hvilket arbeid som krever sikker jobb-analyse (SJA). Du skal kjenne til krav til utstyret som skal brukes slik at du kan vurdere om det er klart for bruk. Du skal holde arbeidsplassen din ryddig og oversiktlig.

Du som arbeidstaker spiller en svært viktig rolle for å sørge for at arbeidet utføres i henhold til regler og prosedyrer. Det er liv, helse og livskvalitet som står på spill for deg og dine arbeidskamerater hver dag. For å hjelpe deg og dine kollegaer til god HMS og kvalitetssikring i det daglige arbeidet, er det lagd ulike systemer for varsling. To slike systemer er systemet for å rapportere uønskede hendelser, RUH og STOPP.

RUH er et lovpålagt varslingssystem som brukes for å forbedre og kvalitetssikre framtidige arbeidsrutiner. STOPP-systemene er utviklet av operatørselskapene og har som mål å hindre situasjoner fra å oppstå ved å fokusere på hva som kan skje gjennom aktiv observasjon og kommunikasjon.

Under relatert innhold finner du en artikkel fra NDLA om RUH.