Hopp til innhold

Fagstoff

Rørledninger

Havbunnen er dekket av et nettverk av ulike rørsystemer som leverer olje og gass til fastlandet i Norge, Storbritannia og kontinentet.
Oversikt over gassrør (røde) og oljerør (grønne) på norsk sokkel. Kart.
Åpne bilde i et nytt vindu



Sentralt i emnet:

  • Rørledningsnett på havbunnen.
  • Mange rørledninger til ulike oppgaver.
  • Transport av gass med kompressorhjelp.
  • Transport av olje med pumpehjelp.




Rør på skip. Foto.
Åpne bilde i et nytt vindu


Rørledningene som danner et nettverk består av mange ulike typer rør og ulike dimensjoner. I tillegg inngår flenser, ventiler, bend og sammenkoblingsledd.
Det er flere hovedtyper rør: prefabrikkerte stålrør, oppkveilede stålrør og fleksible rør.

Som oftest er brønnhodene på havbunnen samlet i en brønnklynge.
Herfra går en samlerørledning fra brønnklyngen til plattformen via et stigerør (production riser). Normalt er det to parallelle rørledninger fra brønnrammen. Dette muliggjør pigging og innsirkulering av væske ved en innstengning.

Undervannssystem med enkeltstående brønnhoder har brønnrørledninger som går fra et undervannsbrønnhode (subsea wellhead) til en brønnklynge. Det er i rørledningen. Det er flerfasestrømning – ofte under høyt trykk – både i brønn- og samlerørledninger. Det må derfor være mulighet for å injisere kjemikalier på brønnhodet og brønnrammen. Kjemikaliene sendes i mindre kjemikalierørledninger til injeksjonspunktet.

En overføringsrørledning transporterer gass og/eller olje fra én plattform til en annen. Det er piggestasjoner på både eksport- og mottaksplattformene.

En lastebøyerørledning går fra en plattform til lastebøyen og transporterer kun olje. Ledningen har liten til medium diameter og lav trykkbegrensning.

Eksportrørledninger transporterer prosessert olje eller gass fra feltet til land, og de har som regel stor diameter. Andre rørledninger kan kobles til denne med et T- eller Y-stykke.
På felt som ikke har plattform, samles produksjonen fra brønnklyngene og sendes i flerfase direkte til land. Det er to rør, slik at rørledningen kan pigges og sirkuleres, og de har som regel relativt stor diameter.

Felt med flytende plattformer som produserer med vanninjeksjon, har rørledninger for injeksjonsvann som går til brønnhodet på en brønnklynge.

Prefabrikkerte stålrør

De fleste rørledninger er bygget opp av prefabrikkerte stålrør som sveises sammen til ett rør. Stålrørene karakteriseres av diameter, veggtykkelse og stålkvalitet. Diameteren til en rørledning refererer alltid til ytterdiameter. For offshore rørledninger varierer den vanligvis fra 0,1 til 1,4 m (4" til 56”), mens det finnes gigantrørledninger med diameter opptil 1,8 m (72”) på land.

Veggtykkelsen ligger vanligvis mellom 10 og 38 mm (3/8" til 1,5”). Mot ytre brukes offeranoder og korrosjonsbestandig belegg. Første forsvar er påføring av et ytre korrosjonsbestandig belegg, vanligvis coating, et 3−5 mm plastbelegg for beskyttelse.



Det brukes i tillegg. Katodisk beskyttelse får man ved å benytte et annet metall som «spises» før stålet. Dette kalles offeranoder. Offeranodene må ha tilstrekkelig stor masse slik at de varer hele levetiden til rørledningen. De består av to halvdeler som skrus sammen, og som danner en ytre hylse rundt stålrøret. Aluminium er mest brukt. For å hindre indre korrosjon kan også et korrosjonsbestandig belegg påføres.

Rørledninger må alltid ha for å oppnå tyngdestabilitet. Det er særlig når rørledninger må tømmes, eller når de transporterer gass med lav tetthet, at de kan få positiv oppdrift. For å kompensere for dette må det plasseres ekstra vekt på rørledningen. Vekten til en offshore-rørledning økes ved å påføre betong utvendig – minimum 40 mm. Jern kan tilsettes betongen for å øke vekten.

Oppkveilede stålrør

Oppkveilede stålrør lages ved å sveise rør sammen og kveile dem opp på en trommel på leggefartøyet. Dette kan kun gjøres for rør med relativt liten diameter (< 16”), og de kan ikke være dekket av betong. Typiske lengder på rørkveilen er 600–1500 m.

Fleksible rør

Fleksible rør er bygget opp av ulike metallag og materialer. De brukes først og fremst offshore til stigerør (risere) og brønn- eller samlerørledninger. Fleksible rør har tre store fordeler: de tåler stor dynamisk påkjenning, gir samtidig god varmeisolering og er raske å installere. Fleksible rør er mye brukt i forbindelse med flytende produksjonsanlegg og undervannsanlegg. De brukes i brønn- og samlerørledninger, for injeksjon av vann, gass og ulike kjemikalier, samt som servicerørledninger.

FPSO med stigerør. Illustrasjon.
Åpne bilde i et nytt vindu

Fleksible rør lages i ett stykke uten sveising og kveiles opp på en trommel. En trommel tar vanligvis ca. 1 km, og de fleksible rørene skjøtes sammen med flenser offshore. Fleksible rør varierer i størrelse fra 2” til 19” – de største tåler mindre trykkbelasting. Diameter på fleksible rør refererer alltid til indre diameter, i motsetning til stålrør som alltid refererer til ytterdiameter.



Mer om gasskompresjon:

Åsgard havbunnskompresjon

Åsgard subsea kompressor. Foto.


Pumpe- eller kompressorstasjoner

På lange rørledninger, vanligvis eksportrørledninger, kan det være nødvendig å tilføre energi med pumpe- eller kompressorstasjoner for å bringe oljen og gassen frem til bestemmelsesstedet. For gassrørledninger er det en kompressor som gjør dette, mens det benyttes pumper ved oljerørledninger.

Relatert innhold

Rørledningen for olje og gass overvåkes og vedlikeholdes konstant for å opprettholde en sikker og stabil leveranse til kunden.

Marine rørledninger kan bestå av både en offshoredel og en kortere del på land. De fleste marine rørledninger legges med rørleggingsfartøyer.

CC BY-SASkrevet av Jan-Henrik Johnsen. Rettighetshaver: Cerpus AS
Sist faglig oppdatert 17.07.2017

Læringsressurser

Lagring og transport fra feltet