Religion og medialisering

I land der religionen spiller en viktig rolle i samfunnet, er medienes omtale av religion preget av respekt. Men når religionen mister autoritet, blir mediene mer religionskritiske.

Norge er i dag i stor grad et sekulært samfunn. Det betyr at religion i liten grad påvirker samfunnsliv og hverdagsliv. Mange nordmenn har aldri satt sine bein i en kirke eller moské. Forestillingene de har om religion, bygger kun på måten religion framstilles på i mediene.

Samtidig ser vi en tendens til at mange lar seg fascinere av nyreligiøse forestillinger som åpner opp dimensjoner som overskrider en sekulær virkelighetsforståelse.

Mediene har sin egen dynamikk som former, eller formaterer, måten religion framstilles på.

Konflikter er godt stoff for journalister. Derfor preges nyhetsbildet ofte av konfrontasjoner mellom tilhengere av ulike religioner, konflikter mellom religiøse og sekulære verdier, eller konflikter i og mellom trossamfunn.

Konflikter rundt seksuell identitet og samkjønnete ekteskap, for eksempel, har i flere år preget medienes dekning av Kristen-Norge. Aviser som Vårt Land og Dagen henvender seg spesielt til kristne og har et noe bredere utvalg av saker som handler om religion, enn øvrige norske aviser.

Mediene former synet på muslimer

Mens norske medier i 1970 knapt omtalte muslimer, var det i 2020 flere oppslag i norske nyhetsmedier om islam enn det var om kristendom. Vestlig journalistikk er dominert av beretninger om voldelige konflikter mellom sjia- og sunnimuslimske grupperinger og aksjoner utført av ekstreme islamister.

Resultatet er at mange kun oppfatter islam som en kilde til konflikt, og ikke får øye på andre og mindre konfliktfylte sider ved religiøst liv. Ut fra sitt oppdrag som allmennkringkaster har NRK forsøkt å oppveie noe av denne skjevheten. De har blant annet laget "innenfra"-skildringer av fasten under ramadan og id-feiringen.

Religion har alltid blitt formidlet til de troende og menneskene rundt dem gjennom fortellinger, bilder, sanger og tekster. I nyere tid har forkynnelsen i noen grad forflyttet seg fra flanellografen på bedehuset til radio, fjernsyn og nett. Religionsformidlingen er blitt medialisert.

Det finnes også medier som drives av religiøse organisasjoner, og som retter seg mot medlemmer av bestemte trossamfunn. Et eksempel er TV-selskapet Visjon Norge. Visjon Norge driver primært med forkynning, men veileder også sine tilhengere i hvordan de skal fortolke ulike begivenheter ut fra menighetens religiøse perspektiv.

Se klipp fra bønnekonferanse på TV Visjon Norge.

Men det er ikke lenger bare religiøse institusjoner som setter agendaen for hvordan religion og moral framstilles. Mediene har i dag tatt over en del av den rollen. Radioandakter og fjernsynsgudstjenester er i stor grad underlagt medienes regi.

Religiøse forestillinger danner et bakteppe i store deler av populærkulturen. TV-serier som Åndenes makt (20 sesonger - den siste i 2021), tar for eksempel utgangspunkt i religiøse forestillinger som i århundrer har levd i folkedypet, men som i liten grad har vært akseptert av det religiøse lederskapet.

I et samfunn preget av individualisme, velger mange å konstruere sin egen private religion. Slike TV-serier blir da et religiøst fristed for mennesker som søker fellesskap utenfor etablerte trossamfunn.

Kampen mellom det gode og det onde

Mange spillefilmer og dataspill tar for seg klassiske religiøse og etiske dilemmaer, men ofte mikses forestillinger og symboler fra ulike religioner. De fiktive heltene og skurkene har mange likheter med mytologiske skikkelser i verdensreligionene.

Dramaturgien kan fungere som en form for religiøs og etisk veiledning i hvordan hvert menneske kan bidra til at det gode i tilværelsen til slutt overvinner det onde.

Alminneliggjøring og annerledesgjøring

Ifølge sosiologen Ann Kristin Gresaker bidrar populærkulturen til å alminneliggjøre religionen og gjøre den til noe som kan hjelpe oss til selvutvikling og et godt liv.

Men populærkulturen kan også framstille religion og religiøse mennesker som noe som er annerledes enn det normale, noe underlig eller fryktinngytende.

Medienes framstilling av religion påvirker over tid holdninger og tankemønstre i en kultur. Slik kan mediene bidra til å endre etablerte religiøse forestillinger og religiøs praksis. Noen vil derfor kalle vår tids religion for medialisert religion.

Men det går også an å tenke seg at mediene bare gjenspeiler kulturelle endringer som skyldes andre drivkrefter. Religionshistorien viser at religionen alltid har endret seg i takt med den generelle utviklingen i samfunnet, med eller uten medienes hjelp.

Begrepsforklaringer

• sekulær

• nyreligiøsitet

• medialisering

• populærkultur

Gresaker, A. K. (2018). Relevant religion: nordiske livsstilbladers fremstilling av religion 1988-2008 [Doktorgradsavhandling]. Universitetet i Oslo.

Lundby, K. (2021). Religion i medienes grep: medialisering i Norge. Universitetsforlaget.