Hopp til innhold

Fagartikkel

Utvalgsstørrelse og feilmargin

Kan vi stole på resultatene i en undersøkelse? Vi har jo tross alt ikke spurt alle i den populasjonen vi ønsker å undersøke. For å få svar på dette, må vi gjøre det vi kaller en feilmarginanalyse.

LK20
Et fåtall figurer som symboliserer mennesker står inne i en sirkel, mens mange står utenfor. Illustrasjon.

Feilmarginene i en undersøkelse blir i hovedsak bestemt av to ting:

  1. Konfidensintervall. Med det mener vi en tallfesting av hvor sannsynlig det er at vi har rett resultat. Med et konfidensintervall på 95 % er det 95 % sannsynlighet for at resultatet fra utvalget gjelder for hele populasjonen. Jo større krav til sannsynlighet, jo større vil feilmarginen bli.

  2. Utvalgsstørrelse. Det sier seg selv at jo større utvalg vi har, jo mindre blir feilmarginene når vi skal si noe om hele populasjonen med utgangspunkt i resultatene fra utvalget.

Vær oppmerksom på at det bare er utvalgsstørrelsen som har betydning for feilmarginen, bortsett fra ved svært små populasjoner. Ved store populasjoner betyr det ingenting om størrelsen på populasjonen er Norges befolkning på 5 millioner mennesker, eller om det er størrelsen på USAs befolkning på 200 millioner mennesker.

I en feilmargintabell kan du lese hvor stor feilmarginen er ved ulike utvalgsstørrelser. De fleste undersøkelser bruker et signifikansnivå på 95 %.

Sist oppdatert 17.06.2019
Skrevet av Leonhard Vårdal

Læringsressurser

Spørreundersøkelser