Adverbial

Et adverbial kan være så mangt. I setningene under er adverbialet markert. Klarer du å finne ut hvilke spørsmål du skal stille for å finne adverbialet i ei setning?

• I morgen skal jeg trene.
• Jeg skal på skolen.
• Han spilte høyt.

Et adverbial sier altså noe om når, hvor og hvordan noe skjer.

Veldig mange av adverbialene består av en preposisjon etterfulgt av et substantiv. Vi kaller dette for en preposisjonsfrase. Vanlige eksempler er:

• På fredag kommer vi. (Når?)
• Vi skal på restaurant (Hvor?)
• Jeg skal dra med vennen min (Hvordan?)

Av og til kan ei leddsetning gi svar på når, hvor eller hvordan. Se for eksempel på setninga:

• Da vi kom hjem, gikk han.

Her kan vi spørre: Når gikk han? Svaret er "Da vi kom hjem". Da vil hele leddsetninga være adverbial.

I tillegg til når, hvor og hvordan, er det vanlig at leddsetninger forklarer hvorfor noe skjer. Også dette er adverbial:

• Fordi vi kom, gikk han.

Mange av adverbialene er rett og slett adverb. Så om du kan adverbene, vil det være enkelt for deg å identifisere disse.

Ordet som avgjør betydninga

Til tross for at disse adverbialene ofte er korte adverb, kaller vi dem setningsadverbial. Årsaken er at de er viktige for hele innholdet i setninga. Uten dem ville ikke setninga hatt samme mening:

• Jeg kommer ikke.

Ordet "ikke" er et setningsadverbial. Tar vi vekk dette ordet, blir betydninga helt annerledes.

De litt forsiktigere

Noen adverbial endrer ikke hele setninga, men fungerer som styrkere eller dempere:

• Jeg kommer kanskje.
• Jeg kommer selvfølgelig.
• Det er tvilsomt at jeg kommer.

Det kan virke uoverkommelig å huske på alle de forskjellige funksjonene setningsleddet adverbial kan ha i en setning. Prøv å huske på:

1. Sier det noe om hvor, når eller hvordan noe skjer?
2. Sier det noe om hvorfor noe skjer?
3. Er det et adverb?

Hvis svaret på dette er ja, så har du nok med et adverbial å gjøre.