Hopp til innhold

Fagstoff

Emosjonell førstehjelp

En akutt skade eller sykdom kan utløse sterke emosjonelle reaksjoner av både psykisk og fysisk art for dem som er involvert. Det er viktig at du som skal yte førstehjelp, er kjent med disse reaksjonene og vet at det er helt normalt. På den måten kan du yte best mulig hjelp.

Flight-fight-freeze-respons

I svært stressende situasjoner, som ved ulykker og alvorlig sykdom, er det vanlig for alle involverte å reagere med ulik grad av spontan redsel på den faren som har oppstått. Dette er en normal reaksjon for at vi skal overvinne situasjonen.

Denne reaksjonen kalles en flight-fight-freeze-respons, og det kan oppleves i ulik grad.

  • Flight – du reagerer med en angstpreget flukt.
  • Fight – du reagerer med å kjempe, reaksjonen kan også være preget av sinne.
  • Freeze – du reagerer med å bli fullstendig låst (frosset).

Mulig kroppslige reaksjoner hos hjelper

Det er ikke unormalt hvis du opplever en form for frykt i møtet med en skadd eller syk person som du må hjelpe. Din kropp kan også reagere med en flight-fight-freeze-reaksjon. Det skyldes at nervesystemet ditt er i alarmberedskap, og du får mye stresshormoner i kroppen. Det vil derfor ikke være unaturlig dersom du opplever at følgende skjer:

  • Du blir veldig redd.
  • Pulsen øker og du får hjertebank.
  • Du blir svært tørr i munnen.
  • Du føler deg skjelven og svimmel.
  • Du får vanskeligheter med å tenke klart.


Ung kvinne ringer etter hjelp ved en ulykke. En person ligger på bakken bak henne, flere andre hjelper den skadde personen. Foto.

Emosjonell førstehjelp

  • Forsøk å beholde roen og gjennomfør det du skal gjøre, på en mest mulig rolig måte.
  • Gå mot personen. Fortell hvem du er, og at du er der for å hjelpe.
  • Hvis personen ligger eller sitter, sett deg ned i samme høyde.
  • Forsøk å møte blikket til personen.
  • Fortell personen hva du har til hensikt å gjøre. Dette skaper trygghet.
  • Fortsett å snakke til personen selv om vedkommende ikke er ved bevissthet. Dette er spesielt viktig hvis noe av det du mener er nødvendig å gjennomføre, vil medføre økt smerte for personen.
  • Ikke vær redd for å be andre tilstedeværende om hjelp.
  • Vis omsorg og forsøk å skape trygghet. Dette kan du gjøre ved å holde personen i hånden eller stryke på armen.
  • Lov aldri noe du ikke vet om du kan holde. Du vet ikke hvordan dette vil gå, så ikke lov at dette skal gå bra. Du kan si at du vil være sammen med personen til annen hjelp kommer.

Kilder

Andersen, J. A. (2004). Folkeskikk og uskikk på jobben. Son: Barkas Forlag

Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.-G. (2005). Pasientens psykososiale behov. I Gulbrandsen, T. & Stubberud, D.-G. (Red.), Intensivsykepleie (s. 41–51). Oslo: Akribe

Malt, U. (2020). Flight-fight-respons. I Store norske leksikon. Hentet 22. april 2020 fra https://snl.no/flight-fight-respons

Richardsen, J. (2008). Grunnleggende Helsefag. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag

Svartdal, F. & Malt, U. (2019). Stress. I Store norske leksikon. Hentet 22. april 2020 fra https://snl.no/stress

CC BY-SASkrevet av Ellen Marie Myhre Dahl og Vigdis Haugan.
Sist faglig oppdatert 16.04.2020

Læringsressurser

Førstehjelp og skadestedsledelse